Sagene Avis

Se bildene:

Slik blir Sagene bad på innsida!

Tre stolte herrer på kanten av et basseng som foreløpig er tomt, men det varer ikke lenge. Fra v.: Hans K. Lundblad, Arne Lundblad og Kenneth Høitomt. Foto: Stein Erik Kirkebøen

– Vi som firma jobber med både nytt og gammalt, men vi liker spesielt godt å kunne sette i stand gamle, ærverdige bygg.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 12.05.2021 kl 11:57

SAGENE: Det sier Hans K. Lundblad som er en av eierne av Entrepenør1 og Sagene bad. I seks år har han kunnet kose seg på Sagene. Der har de satt i stand gamle, ærverdige Sagene bad. Nå er de kommet så langt i prosjektet at de har sluppet Sagene Avis, som første avis, inn bak de gamle murene. Her kan vi vise de første bildene av hvordan det nygamle badet ser ut.

I april kunne vi bringe nyheten om at det er slutt på 20 års tørke, og at det fra høsten av endelig blir skolesvømming på Sagene bad.

Snart kan sperringene fjernes og dørene igjen åpnes i Sagen folkebad. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Første etasje først

– Vi har konsentrert oss om første etasje med de to bassengene, der er vi stort sett ferdige. Men det gjenstår fortsatt en god del oppover i bygget som er på rundt 1200 kvadratmeter, fordelt på tre plan, sier Kenneth Høitomt, en annen av badets eiere.

Og for å ha sagt det med en gang, det ser usedvanlig lekkert og meget ordentlig ut. Ingen tvil om at jobben har vært en stor utfordring, for i tillegg til at badet i størst mulig grad skal se ut som det gjorde da svømmebassenget åpna i 1926, skal det tilfredsstille alle moderne krav til et badeanlegg. Og de er noe mer omfattende i 2021 enn de var i 1926!


Bassenget i Sagene folkebad. Bildet antagelig tatt da svømmehallen var ferdigstilt i 1926. Foto: Fotograf Eyjolfsson/Oslobilder/Oslo byarkiv

Rommet med det 12,5 meter lange hovedbassenget får innbydende farger. Foto: Stein Erik Kirkebøen

God skjult moderne teknikk og 70 dører

– For å si det sånn; det er ekstremt mye teknikk skjult bak veggene her, sier prosjektleder Arne Lundblad.

En ting er alle moderne krav, en annen at romløsningen ikke er helt optimal.

– Det er mange rom. Totalt har vi 70 dører, sier prosjektlederen.

Aktiviteten i bakgården viser at det fortsatt jobbes i det gamle badet. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Dyr moro

Når vi lurer på hva herligheten har kosta, er ingen av de tre veldig taletrengte.

– Det er blitt en betydelig sum.

– Kan dere klare å tjene penger på det?

– Vi satser på at dette skal bli et drivverdig prosjekt, sier Høitomt.


Hva har de så fått for pengene så langt? To basseng med garderober. Et varmtvanns(terapi)basseng hvor vannet er på plass og skal holde 33-34 grader og hovedbassenget på 12,5x10 meter, som foreløpig er tomt. Det vil bli fylt i god tid før skolestart.

Kenneth Høitomt konstaterer at vannet i terapibassenget er varmt, men ikke så varmt som det skal bli. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Svart tak

Alt nydelig og prydelig flislagt og malt, men taket i den ene guttegarderoben er kølsvart!

– Det er helt bevisst. Da vi overtok, var hele rommet kølsvart. Det var her de lagra kølet som de fyrte med. Arkitekten ville ha et svart tak for å minne om det. Vi synes det gir en spennende, flott effekt, sier Høitomt.

Under et svart tak. Til minne om at dette rommet var kullkjeller i 1926, har det fått svart tak. Hans og Arne Lundblad og Kenneth Høitomt er godt fornøyde med valget. Foto: Stein Erik Kirkebøen


Og det er ett eksempel på at nytt og gammelt spiller på lag i det nygamle badet.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med kommunen og Byantikvaren og blitt enige om farger og overflater, forsikrer Hans Lundblad.

– Bare fantasien setter grenser

Fra skolestart blir det skolesvømming på dagtid, men uka har dager og døgnet har timer når det ikke er skole. Hva skal bygget da brukes til?

Hans K. Lundblad i en av de nygamle garderobene. Foto: Stein Erik Kirkebøen

– Det er flere lokaler oppover i bygget, og vi har noen tanker om hvordan de kan benyttes, men de er ikke spikra slik at vi kan snakke om dem ennå.

– Restaurant?

– Neppe. Det hadde vært plass, men vi tror ikke det går så greit sammen med skolesvømming. Men nå får vi lokalene i stand, så er det bare fantasien som setter grenser for hva de kan brukes til. Varmtvanns bassenget, for eksempel, kan brukes like godt til behandling og lindring som til kos, sier Arne Lundblad som gleder seg til dørene kan åpnes for badegjester.

Garderobefasiliteter i «nye» gamle Sagene bad. Fortatt gjenstår litt arbeid. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Fakta: Sagene Bad

  • Bygd i 1899 som et sted arbeidsfolk kunne vaske seg, innlagt vann hadde ingen hjemme.
  • Badet hadde dusj- og karbadavdeling. Det fikk svømmebasseng på 12,5 m under gymsalen da Sagene skole sto ferdig i 1926.
  • Badet var det tredje offentlige badet i Kristiania etter Torvgadens bad og Enerhaugens Folkebad, og det ble finansiert av Kristiania Brændvinssamlags legat. Sagene skole var den første i byen, den andre i landet, med eget svømmebasseng.
  • Bygningen ble freda i 1996, og badet ble stengt i 2000 i påvente av rehabilietering. Det ble solgt første gang i 2006. Gjenåpnes i år

(Kilde: Oslo byleksikon m.m.)

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...