Sagene Avis

Oslobudsjettet 2022:

Slik vil han bruke 85 milliarder neste år

Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) presenterte byrådets forslag til Oslobudsjett 2022 og økonomiplan for 2022-2025, Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Byrådet har lagt frem sitt forslag til budsjett for 2022 og økonomiplan for 2022–2025. Her er hovedtrekkene.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 22.09.2021 kl 13:51

OSLO: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) legger onsdag frem et frem et budsjett som fortsatt er preget av at vi har vært gjennom to år med koronapandemi.

– Oslo kommune ble ikke fullt ut kompensert i fjor for kostnader knyttet til pandemien, sier Wilhelmsen til Sagene Avis.

Der noen kommuner fikk dekket alle sine ekstrautgifter til bekjempelse av koronapandemien, måtte Oslo kommune ut med 250 millioner fra egen lomme, forklarer han. Det håper han imidlertid blir rettet opp i statsbudsjettet.

I 2021-budsjettet var det satt av 2 milliarder øremerket koronatiltak, men i 2022-budsjettet er det foreløpig ikke gjort en slik avsetning. Dette er ikke fordi kommunen tror pandemien er over, tvert i mot understreker finansbyråden, men fordi byrådet ønsker å avvente hva som kommer i statsbudsjettet, og at denne pandemiavsetningen derfor først vil bli synlig på tilleggsinnstillingen til budsjettet, som kommer i 2022.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG). Foto: Karl Andreas Kjelstrup


– Vi skal fortsette å vaksinere i 2022, men vi vet ikke i hvilket omfang, og vi vet ennå ikke hvilke smittevernstiltak som vil bli nødvendige i året som kommer, sier Wilhelmsen.

Byrådet vil imidlertid bevilge 135 millioner kroner ekstra til kollektivtrafikken for at tilbudet kan opprettholdes på dagens nivå.

– Hva vil skje når pandemien er over? Vi vet at bilen har tatt markedsandeler, og at det vil ta tid å få alle reisende tilbake. Det påvirker billettinntektene, og derfor bevilger vi ekstra midler for at vi skal kunne kjøre med full kapasitet når vi inviterer de reisende tilbake, slik at de ikke blir møtt med et dårligere tilbud enn det var før pandemien. På lang sikt vil nok reisevanene endre seg, for eksempel ved at flere har hjemmekontor. Men vi vet ikke hvordan dette blir, sier Wilhelmsen.

Rammekutt til bydelene

– I budsjettetsforslaget prioriterer vi arbeid til alle, kampen mot klimaendringene og for sosial utjevning. Vi holder valgløftene våre, og leverer på de sakene folk i Oslo er aller mest opptatt av, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap). 

Oslo kommunes budsjett for 2022 har en ramme på svimlende 85 milliarder kroner. 66 milliarder av disse går til driftsbudsjettet, mens 19 går til kommunens investeringsbudsjett. Bydelsrammen vil i 2022 være på 26 milliarder kroner, og disse fordeles til de 15 bydelene ut fra ulike demografiske kriterier.


Overføringene til bydelene øker neste år totalt med 750 millioner kroner, som en ren justering av pris- og lønnsvekst fra i fjor. Byrådet foreslår likevel et rammekutt på 90 millioner kroner til bydelene. Dermed får bydelene i realiteten mindre penger å rutte med i 2022.

– 90 millioner fordelt på de 26 milliardene bydelsrammen er, mener vi bydelene skal kunne bære, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) til Sagene Avis.

Også i fjor foreslo byrådet et rammekutt til bydelene, men dette ble reversert etter byrådets budsjettenighet med Rødt, som la på 100 millioner kroner ekstra til bydelene. Byrådspartiene har ikke alene flertall i bystyret, og har de siste årene forhandlet seg til en avtale med Rødt for å få gjennom budsjettet.

– Fortsatt sunn økonomi

Wilhelmsen mener Oslo kommune har en sunn økonomi, og viser til at kommunen har den høyeste kredittvurderingen, trippel A. Det til tross for at pandemien har ført til økt gjeldsgrad i kommunen (gjeldsgraden er andelen gjeld målt mot driftsinntektene). Fra 2015 til 2019 falt gjeldsgraden til kommunen fra 59 til 49 prosent. Prognosen for 2021 viser i dag 60 prosent, mens den for 2022 vil kunne bli 75 prosent. Dette vil nok likevel ikke slå til, mener Einar Wilhelmsen, fordi en del av kommunens budsjetterte investeringer blir forsinket, og ikke gjennomført det året de er budsjettert.


– Byrådet har god økonomistyring, og Oslo kommune fører en langsiktig økonomisk politikk der vi har sørget for inntekter til kommunen. Det gir oss muligheten til å prioritere og investere i det som er viktig, og samtidig levere et ansvarlig budsjett på vei ut av en svært urolig tid, sier finansbyråden.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG). Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Trenger drahjelp for klimakutt

Oslo kommunes klimagassutslipp ble redusert med om lag 20 prosent fra 2009 til 2019, men det er fortsatt langt til 2023-målet på 52 prosent, og 95 prosent kutt innen 2030. For å komme dit trengs det drahjelp fra Staten, mener finansbyråden. De store utslippskildene er avfall, byggeplasser og transport, påpeker han. Oslo kommunes byggeplasser skal nå være fossilfrie, men disse utgjør bare 20 prosent av anleggsvirksomheten i Oslo. Wilhelmsen mener Staten, som en stor byggherre i Oslo, også må sette de samme kravene i sine anbud.

For å øke utslippskuttene ønsker byrådet derfor å fortsette omleggingen til å gjøre Ruters kollektivtransport utslippsfri, og målet er at Ruter og deres operatører så godt som ikke lenger skal kjøpe bensin og diesel når økonomiplanperioden på fire år er omme. 355 millioner skal derfor brukes på utslippsfri kollektivtransport og ladeinfrastruktur.

– Det gir mindre utslipp, men også mindre støy når dieselbusser blir elektriske, sier Wilhelmsen.


Det settes også av 50 millioner kroner i en intern kommunepott, for at alle maskiner som brukes av kommunen og bydelene, slik som traktorer og gressklippere, skal bli utslippsfrie. Og 10 millioner skal brukes på å videreføre arbeidet med klimavennlige jobbreiser i kommunens virksomheter.

Hovedtrekk

Byrådet trekker frem disse punktene fra budsjettet:

Arbeid:

  • Flere i arbeid: Byrådet foreslår en rekke tiltak for å få ned arbeidsledigheten i Oslo, blant annet skal NAV-kontorene drive oppsøkende arbeid overfor ungdom som står utenfor arbeidslivet. Det foreslås også en styrking av arbeidsrettede tiltak i bydelene. Totalt vil byrådet sette av 54,5 millioner kroner i økonomiplanperioden.
  • Kvalifisering og kompetanseheving: Det foreslås en styrking av Oslo voksenopplæring på 30 millioner kroner i økonomiplanperioden, for å gi flere voksne mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring og dermed kvalifisere flere til arbeidslivet.   
  • Flere læreplasser: Andelen som søker yrkesfag har økt i Oslo de siste årene, men koronapandemien har redusert tilbudet av læreplasser. Byrådet vil derfor igangsette et treårig prosjekt for å øke antall læreplasser i Oslo. I økonomiplanperioden er det innarbeidet 27 millioner kroner til arbeidet. 
  • Sommerjobber til unge: Byrådet foreslår å sette av 10 millioner kroner til sommerjobber og ferieaktiviteter for barn og unge i regi av bydelene i 2022. Det settes i tillegg av 23 millioner kroner i 2022, totalt 72 millioner i økonomiplanperioden, til aktivitet og jobber for ungdom gjennom hele året.
  • Heltidsarbeid: Oslo er den av landets største kommuner som har størst andel heltidsansatte. Byrådet styrker i budsjettforslaget innsatsen for heltid i Oslo kommune, blant annet ved å opprette egne ressurspooler i helse- og omsorgssektoren. Medarbeidere fra ressurspoolene vil erstatte innleie og vikarer fra bemanningsbyråer. Det er foreslått en økning på 8 millioner kroner til arbeid med heltidskultur i budsjettet 2022.
  • Aktiv næringspolitikk: Byrådet vil gjøre det lettere å etablere egen virksomhet, og legge til rette for flere grønne arbeidsplasser. I budsjettet for 2022 foreslås blant annet 13,8 millioner kroner til Regionalt Innovasjonsprogram, en økning på 3 millioner kroner og 4 millioner kroner til Etablerertjenesten, en økning på 1,5 millioner kroner. Det settes også av 15 millioner kroner til profilering av Oslo som bærekraftig reisemål.

Klima:

  • Nullutslippstransport: I 2022 vil byrådet kreve nullutslipp fra transport av varer og tjenester som kjøpes via Oslo kommunes rammeavtaler. Byrådet foreslår å øke bevilgningen til ladeinfrastruktur til 168,5 millioner kroner i økonomiplanperioden, i tillegg til 35,5 millioner som allerede er bevilget i 2022.
  • Bytter ut tyngre kjøretøy og maskiner: Byrådet foreslår å sette av 50 millioner kroner i 2022 til å skifte ut kommunens egne fossile tyngre kjøretøy og maskiner med utslippsfrie.
  • Utslippsfri kollektivtrafikk: Byrådet foreslår å sette av 151 millioner kroner i økonomiplanperioden for å sikre at båt- og bussdrift i Oslo blir nær 100 prosent utslippsfri innen utgangen av 2023, gjennom blant annet elektriske busser og elektriske øybåter.
  • Sykkel: Byrådet vil øke investeringsrammen for sykkelsatsingen med 253 millioner kroner i 2022. Det skal bygges 25 kilometer ny og oppgradert sykkelinfrastruktur i 2022. Totalt bruker Oslo kommune 673 millioner kroner på sykkelinfrastruktur i 2022.
  • Klimatilpasning: Klimaendringene gir mer ekstremvær og kraftigere regnskyll. For å møte utfordringene med overvann og som en del av beredskapen, foreslår byrådet til sammen 27 millioner kroner i økonomiplanperioden for å følge opp kommunens handlingsplan for overvannshåndtering. Treplanting er også et tiltak som bidrar til å løse overvannsproblemer og prioriteres i budsjettet for 2022.
  • Bilfritt byliv: Totalt foreslås om lag 50 millioner kroner til bilfritt byliv i 2022. I tillegg til å være trafikkreduserende, bidrar bilfritt byliv-tiltakene til å gjøre sentrum hyggeligere og tryggere for myke trafikanter. Midlene går til tiltak med vekt på handel, uteservering, kunst og kultur, benker, leke- og aktivitetsmuligheter og beplantning.

Utjevning av sosiale forskjeller:

  • Gratis aktivitetsskole til alle barn: Byrådet vil innføre gratis aktivitetsskole for alle elever på 2. trinn fra 2022 og 3. trinn fra 2023. Da vil over 20 000 elever i 2022, og 23 500 elever i 2023, få tilbud om gratis deltidsplass i AKS. Det betyr at lek, aktivitet og læring i aktivitetsskolen ikke bare blir et tilbud for dem som har råd, men et universelt velferdsgode for alle. For gjennomsnittsfamilien vil dette bety at de slipper en regning på 22 000 kroner per barn årlig.
  • Gratis sunn og bærekraftig skolemat: Byrådet vil legge til rette for læring, konsentrasjon og motivasjon i Osloskolen ved å tilby gratis skolemat. Skolemat er også et viktig folkehelsetiltak og finansieres over folkehelsebudsjettet. Byrådet foreslår å innføre gratis skolemat i videregående skole fra skoleårets start 2022-2023, og fra skoleårets start 2023-2024 i ungdomsskolen. Byrådet legger inn 26 millioner kroner i 2022, og totalt 286 millioner til gratis skolemat i økonomiplanperioden.
  • Nye plasser i kulturskolen: Byrådet har som mål at alle barn og unge får muligheten til kreativ og kunstnerisk utfoldelse. Oslo har i dag for lav dekningsgrad i den kommunale kulturskolen, og det er store forskjeller i deltagelse mellom ulike deler av byen. Byrådet foreslår å tilføre midler slik at Oslo kulturskole skal få 5000 nye plasser de neste årene, i tillegg til dagens om lag 8000 plasser. Det etableres tre nye kulturstasjoner – i den nye skolen på Voldsløkka, på Manglerud og Mortensrud.
  • Flere offentlige bad og idrettsanlegg: Siden 2016 har byrådet sørget for et temposkifte i byggingen av nye idrettsanlegg. De neste fire årene foreslår byrådet å sette av 5,5 milliarder kroner til nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg i økonomiplanperioden.
  • Økt innsats i barnehager og skoler i utsatte områder: Byrådet satte i revidert budsjett for 2021 av midler til tettere oppfølging av elever i Osloskolen og til økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder i 2022 og 2023. 83 millioner foreslås fordelt til bydelene og Utdanningsetaten i dette budsjettforslaget til økt innsats i barnehager og skoler i utsatte områder.
  • Flere kommunale boliger: Byrådet vil skaffe flere kommunale boliger og foreslår å sette av 600 millioner kroner til kjøp av boliger til vanskeligstilte i 2022, totalt 1,48 milliarder i økonomiplanperioden. I tillegg setter byrådet av 1,86 milliarder kroner til nødvendig vedlikehold og oppgradering av kommunale boliger i perioden 2022-2025.
  • Tredje boligsektor: Byrådet vil legge til rette for utviklingen av en tredje boligsektor som skal bidra til å skape et tilbud av rimelige boliger. Byrådet foreslår å bevilge 10,7 millioner kroner i 2022 til oppfølging av arbeidet med tredje boligsektor, og setter av 50 millioner for å kunne opprette et selskap sammen med andre aktører for å legge til rette for alternative boligmodeller som skal gjøre det lettere for flere å komme inn på boligmarkedet.
  • Innsats overfor unge som begår gjentatt kriminalitet: Byrådet setter av 20 millioner kroner i økonomiplanperioden til en forsterket innsats rettet mot unge som begår gjentatt kriminalitet.
  • Frivillighet og mangfold: Frivilligheten i Oslo er mangfoldig og verdifull for byen. Byrådet fordeler i alt 142,8 millioner kroner i tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner innen helse-, sosial- og mangfoldsområdet i 2022.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...