Stresser du med påskelammet? Her får du eksperthjelp!

PÅSKELAM: Jan Strøm-Larsen forteller hvordan man kan sikre et godt resultat på kjøkkenet i påsken. Foto: Janina Lauritsen

Spenn på deg skiene og nyt påskefjellet mens lammesteken godgjør seg, tipser kjøttekspertene hos Strøm-Larsen på Torshov – som nå drives av tredje, fjerde og femte generasjon pølsemakere.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 30.03.2018 kl 09:23

TORSHOV: Du har kanskje allerede handlet inn Solo, Kvikk Lunsj, appelsiner, den nyeste krim-boka og lam til påskemiddagen. Men hvordan var det nå igjen, lang eller kort steketid? Høy eller lav temperatur? Her får du tips og oppskrift!

Lange tradisjoner

Det var Jan Strøm-Larsens oldemor og oldefar som startet kjøttforretningen. Ida Strøm og Oskar Larsen hadde i 1904 hver sin butikk på Frogner og på Grünerløkka, men det ble til at de til slutt valgte Grünerløkka. Det var der pengene lå. Der bodde nemlig arbeiderne, de spiste mer og betalte med en gang de kjøpte noe. På Frogner skulle alle skrive det opp og betale senere.

I 1929 ble hjørnegården mellom Vogts gate og Hegermanns gate ledig og de kjøpte hele gården. I 1934 sto pølsemakeriet ferdig.

Strøm-Larsen er den eneste kjøttbutikken i Oslo med eget pølsemakeri, og det er fortsatt en familiebedrift. I dag er det tredje, fjerde og femte generasjon Strøm-Larsen som jobber i butikken.

Jan Strøm-Larsen har vært her i snart 40 år, og han sier at det er å bli født inn i det som «er greia». Det var syv kjøttbutikker på Torshov, men da Jan begynte var det tre igjen. Og de ble borte for 30-35 år siden.

TO TONN: Strøm-Larsen selger mellom 1,5 og to tonn lam i påsken. Foto: Janina Lauritsen



Det spesielle med Strøm-Larsen er at de produserer alt selv og det gjøres mye annerledes her enn hos andre.

– Vi har vårt eget preg på det, det er ikke så mange slike kjøttbutikker igjen.

Spisevanene har endret seg

De driver både butikk og catering, og de har produksjonslokale på Furuset.

– Vi har fulgt med i timen, vi har prøvd å utfordre oss hele tiden. Det er viktig å ha rullering på varer og et bedre utvalg. Vi forbedrer og utvikler oppskrifter, og vi er med i NM hvert år for å bli bedre og teste produktene ut mot andre.

Det har skjedd mye med spisevanene i løpet av de årene Jan har vært i butikken. Før kjøpte for eksempel folk flatbiff en gang i måneden til fest, men nå bruker man nesten aldri flatbiff lenger. Nå kjøper man biff flere ganger i uka. Det har blitt mange pølsesorter og folk er mer opptatt av raser. Det har generelt blitt en større interesse for mat, også hos de yngre, forteller Strøm-Larsen.

– Vi har jo YouTube og TV-kokkene har gjort at interessen har gått opp. Vi ser at de yngre er blitt interessert i å lage mat fra bunnen av. Mange av de TV-kokkene er kule, det treffer de unge ganske bra.

– Det har blitt mer mainstream rundt omkring. Mange kommer til oss for å spørre om matlaging, hvis de ikke får ting andre steder eller hvis de trenger noe spesielt.

Les påskelamoppskriften under bildet!

TRADISJON: Strøm-Larsen forteller at det er med lammet som med ribba - folk vil ha det tradisjonelle. Foto: Janina Lauritsen





Strøm-Larsens eksperthjelp:

Slik tilbereder du påskelammet

Sagene Avis har spurt kjøttforhandleren Strøm-Larsen på Torshov for å sikre et flott resultat på kjøkkenet.

– Påsken er veldig sentrert rundt lam – alt som har med lam å gjøre er høytid, sier Jan Strøm-Larsen.

Strøm-Larsen selger mellom halvannet og to tonn lam ved påsketider. Og mesteparten av det er lammestek.

– Og hvis det er fint vær, selger vi mye lammepølser. Da vil folk grille i skogen eller på hytta.

Tuller ikke med tradisjonene

Og det er med påskelammet som med ribba. Folk vil styre og stelle selv, og det skal helst ikke være så mye nymotens dill og dall – man skal ikke tulle for mye med tradisjonene.

– Vi lager forskjellige marinader, men det er de tradisjonelle krydderne rosmarin, persille og hvitløk som gjelder.


Det finnes sikkert utallige måter å lage lam på, men Strøm-Larsen gjør det enkelt for oss:

– Lammelår er greit, det kan du sette inn på lav temperatur.

Stek det i fem-seks timer på 80-100 grader. Det viktigste er å ikke steke for lenge på for høy temperatur – ikke mer enn 125 grader, da blir kjøttet tørt. Jo lavere temperatur, jo mindre kjøttsaft renner ut - da blir det mørt og saftig.

Men i påsken vil man jo kanskje kose seg mest mulig ute i sola, og ikke tilbringe hele dagen på kjøkkenet?

– Det er praktisk å kunne sette inn steken, gå ut på ski, så er den ferdig når du kommer hjem. Det er greit i stedet for å vente på at den blir ferdig, sier Strøm-Larsen.

Men du kan også steke på 125 grader i 2,5 til tre timer. Og har du dårlig tid, kan du ta ut beinet, brette ut kjøttet, krydre og steke det i halvannen time.

– Og det er alltid viktig å sette på grillen på slutten så det blir sprøtt og får mer smak.

Lang eller kort steketid – stek lammet til det er 65 grader og la det hvile til det er opptil 70 grader, da blir det en saftig stek. Det er viktig at kjøttet får stå i 10 minutter før du skjærer i det, ellers renner mye av saften ut.





LES OGSÅ:

Er folk late, eller kan jula lyse helt til påske?

Slik koker du egget riktig

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...