Sagene Avis

Sagene Avis

Trygg Trafikk: Disse irriterer vi oss mest over i trafikken

Foto: Trygg Trafikk (illustrasjonsfoto)

Det er mye irritasjon på norske veier, viser en undersøkelse fra Trygg Trafikk.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO:Mest irritasjon er knyttet til bilister og syklister.

– Irritasjon og dårlig samarbeid øker sjansen for ulykker, ifølge Christoffer Solstad Steen, kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk i pressemelding.

Tallene er hentet fra en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Kantar, på oppdrag fra Trygg Trafikk. Den kartlegger blant annet hva vi irriterer oss over på veien. 35 prosent irriterer seg mest over bilister i trafikken, mens er tallet 29 prosent for syklister. Det er høyere enn for alle andre trafikantgrupper.

– Det er åpenbart mye irritasjon ute og går mellom ulike typer trafikanter. Det liker vi dårlig. For det første gjør irritasjon oss til dårlige trafikanter. Det skaper farlige situasjoner og ulykker. For det andre vitner det om dårlig samarbeid mellom de ulike trafikkgruppene. Husk at alle har like mye rett på veien, sier Solstad Steen.

Pust med magen

Bare ni prosent av oss sier nemlig at vi ikke blir irritert i trafikken.

– Pust med magen og tenk samarbeid, enten du er på veien i bil, på sykkel eller til fots. Med flere trafikanter, flere forstyrrelser og et mer komplekst trafikkbilde enn før, er det viktig å beholde roen. Irritasjon og aggresjon gjør at vi tar dårlige valg. Det fører til ulykker, sier Solstad Steen.

Bilister og syklister

Undersøkelsen viser at bilistene er verstingene ifølge fotgjengere og syklister. Også blant bilistene mener nesten halvparten – 45 prosent – at andre bilister er de som oftest skaper farlige situasjoner.

– Bilistene oppleves som den farligste trafikantgruppen. Biler har et langt større skadepotensial enn syklister eller fotgjengere, og det gir deg som bilist et større ansvar i trafikken, sier Solstad Steen.

Syklistene er på andreplass når det gjelder hvem som skaper flest farlige situasjoner.

– Det er mange syklister på norske veier, både på landeveiene og i byene der det er uoversiktlig og trangt. Syklister kan være uforutsigbare fordi de bruker både fortau, kjørebane, egne sykkelfelt og fotgjengeroverganger. Det kan være krevende for andre trafikanter å forholde seg til.

Bilister med falsk trygghet

På tross av større tilrettelegging i storbyer som Oslo for sykling, er det ifølge undersøkelsen hele 36 prosent som sier det er på sykkel at de føler seg mest utsatt i trafikken. Bare 20 prosent føler seg utsatt bak rattet.

– Som syklist og fotgjenger har man ikke den beskyttelsen som bilen gir, likevel er det viktig å huske på at tryggheten vi føler i bilen er falsk trygghet. Ulykkesstatistikken viser at de fleste hardt skadde og omkomne er bilister, avslutter Solstad Steen.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...