Sagene Avis

Sagene Avis

Arbeiderpartiet: En skole ikke bare for dem med de aller beste karakterene

Abdullah Alsabeehg, utdanningspolitisk talsperson, Oslo Arbeiderparti og medlem av Kultur- og utdanningskomiteen, Oslo bystyre. Foto: OSLO ARBEIDERPARTI

Arbeiderpartiet mener Høyre feilinformerer når de hevder inntaksmodellene som vurderes til videregående opplæring er loddtrekning. Høyre mener Arbeiderpartiet har for lave ambisjoner på elevenes vegne.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: Et utvalg evaluerer dagens rene karakterbaserte ordning for inntak til videregående skole i Oslo. I dag konkurrerer elevene om plassene på bakgrunn av karaktersnittet de har med seg fra ungdomsskolen. Inntaksordningen er under vurdering, basert på karakterer, levekår og kjønn - her kan du lese mer.

Utvalget som vurderer forskjellige inntaksordninger skal levere endelig innstilling til byrådet i løpet av januar 2020. Nå har utvalget lagt frem flere modeller som skal testes ut. I forrige uke gikk Høyre sterkt ut mot modellene som skal vurderes nærmere - et par av modellene har også loddtrekning som del av en mulig inntaksordning.

Forsker Berit Lødding fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) leder ekspertutvalget, som har representanter fra lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, foreldreutvalg, elevombud og andre.

Ikke før 2021?

- Høyre konkluderer med at inntaktssystemet vi har i dag er perfekt. Arbeiderpartiet vil heller vente til kunnskapsinnhentingen er ferdig. Jeg synes det er synd at Høyre er imot å drive en skolepolitikk basert på ny kunnskap. Arbeiderpartiet legger til grunn at elevene skal ha valgfrihet til å søke seg inn på den skolen de har lyst til å gå på. Det vi vil er å gjøre inntaksordningen enda bedre for alle elevene, ikke bare for de med de aller beste karakterene, sier Abdullah Alsabeehg, som sitter i bystyrets kultur- og utdanningskomité for Arbeiderpartiet.

Han understreker at partiet ikke har konkludert i spørsmålet om endringer knyttet til inntaksmodell.

Ifølge Alsabeehg er det lite sannsynlig at Oslo bystyre vedtar endringer i inntakssystemet før tidligst 2021. Først skal partiene behandle den faglige anbefalingen, deretter må en eventuell sak skrives og sendes ut på høring, saken må til behandling i komitéen i bystyret og så går den til endelig behandling i bystyret.

- Noe av det beste med Norge er at vi har en offentlig skole der ulike elever får like muligheter til å lykkes. Forskningen viser at alle elever tjener på en skole som har et bedre mangfold av elever med ulik bakgrunn. Det får vi ikke i god nok grad med dagens inntakssystem. Derfor ønsker vi mer kunnskap om hvordan vi kan gjøre det inntakssystemet vi allerede har, enda bedre for alle elevene i Osloskolen, sier Alsabeehg.

Avviser "gambling"

Og han avviser loddtrekning:

- Et inntakssystem basert på kun loddtrekning er åpenbart ikke et bedre alternativ enn dagens inntaksmodell. Det er jo heller ikke loddtrekning i ordets rette forstand utvalget ser på - ekspertutvalget vurderer alle mulige alternativer, og samler inn kunnskap. Høyre mener dagens inntaksordning er perfekt, og velger samtidig å spre feilinformasjon om de av oss som ønsker en skole for alle, ikke bare en skole for de med de aller beste karakterene, sier Alsabeehg.

- Men modell to og fem har navnet, og handler om, "loddtrekning"?

- I mandatet til utvalget understrekes det at flest mulig skal komme inn på en ønsket skole. Valgfrihet skal ivaretas, og er viktig for Arbeiderpartiet. Modellene utvalget nå ser på forsøker å ivareta at søkerne skal alltid forsøkes plassert på høyest mulig skoleønske. Det gjelder også de modellene du viser til. Jeg sitter ikke i utvalget, men av den informasjonen vi har fått tilgang til, kan jeg ikke forstå noe annet enn at det å snakke om Flax-lodd er feilinformering av Høyre. Høyre tøffer seg i media nå, jeg mener det viser at Høyre har gått tom for politiske løsninger. De siste fire årene har Arbeiderpartiet levert over 200 tiltak for bedre innhold og kvalitet i Osloskolen. Det viktigste for Arbeiderpartiet er at alle barn får en god start i livet. Derfor har vi ansatt 200 nye lærere på 1.-4. trinn og doblet antallet helsesykepleiere i Osloskolen, svarer Alsabeehg.

- Fra høsten innfører vi gratis aktivitetsskole på 1. trinn i hele Oslo og vi vil innføre et gratis skolemåltid for alle elevene i Osloskolen. Mens Høyre feilinformerer om andres politikk, er vi mer opptatt av å levere konkrete løsninger for lærere, elever og foreldre, avslutter Alsabeehg.

Er det fritt skolevalg?

  • Skolebyråden viser til at bare 18 prosent av elevene i Oslo har fritt skolevalg. Dette begrunnes med at det er andelen elever som har gode nok karakterer til å komme inn på skolen og linja som har den høyeste nedre poenggrensa: Studieforberedende på Elvebakken.
  • 97,2 prosent av elevene fikk i 2018 plass på en skole de hadde søkt til.
  • 63,4 prosent fikk førstevalget både på skole og linje.
  • 2,8 prosent kom ikke inn på en skole de ønsket å gå på.

Kilde: Byrådsavdeling for oppekst og kunnskap

- Egeninnsatsen teller mest

Høyre svarer at de aldri har sagt at fritt skolevalg er perfekt.

- Folk er forskjellige. Elever er forskjellige. Det finnes neppe et eneste politisk vedtatt system som er perfekt for alle slik venstresiden ser ut til å tro. Vi mener at fritt skolevalg er den mest rettferdige ordningen når elevene skal velge hvilken skole og hvilken linje de ønsker å gå på. Høyre vil at elevens egeninnsats og karakterer skal telle mest, mens Arbeiderpartiet vil at loddtrekning og kvotering skal avgjøre skolevalget. Så enkelt er det. Alle som har spilt Lotto vet at det er helt tilfeldig hvem som vinner, og at de fleste taper, svarer Saida Begum (H), Høyres ordførerkandidat.

Saida Begum, Oslo Høyres ordførerkandidat. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Hun fortsetter:

- Noe av det første Ap gjorde da de overtok makten i 2015 var å justere ned målet for hvor mange som skal fullføre og bestå videregående skole fra 90 til 85 prosent. Det høres kanskje ikke dramatisk ut, men de siste tallene fra SSB viser at den positive trenden i Oslo har snudd. For første gang på mange år, er det nå færre som fullfører videregående enn året før. Dette er ikke tiden for loddtrekning og eksperimentering. Statsminister Erna Solberg har som mål at 90 prosent skal fullføre og bestå videregående skole. For Oslos del innebærer det av over 700 flere enn i dag skal fullføre videregående. Vi tror ikke det målet vil nåes om skoleplasser fordeles ved loddtrekning.

Begum trekker frem blant annet Nydalen og Blindern videregående skoler i Bydel Nordre Aker:

Andelen elever som fullførte og besto alle fagene sine på Vg1, Vg2 og Vg3 i 2017. Kilde: Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap

- 90 prosent av elevene består her. Dessverre er det slik at ved enkelte videregående skoler i Oslo er det under 60 prosent som fullfører. Ap mener problemet er at det er for store forskjeller. Høyre mener at problemet ikke er forskjellen, men at for mange ikke fullfører ved enkelte skoler. Derfor mener vi det er bedre å sette inn målrettede konkrete tiltak ved de skolene og overfor de elevene som sliter, enn å skrote dagens ordning som innebærer at nesten 7 av 10 kommer inn på den skolen de aller helst vil gå på, 9 av 10 på den linjen de vil på. I fjor var det var under 3 prosent som ikke kom inn på en skolen de hadde søkt på. SV mener man ikke kan regne på den måten, men det gjør vi. Faktum er at byrådet forsøker å reparere en ordning som fungerer. Det er en veldig dårlig idé, sier Høyre-politikeren.

Høyre foreslår blant annet å gi flere elever som faller ut av skolen et eget tilbud om alternativt skole- og oppfølgingsløp, enten på heltid eller deltid.

- At elever som ikke har faglige forutsetninger til å klare overgangen mellom ungdomskolen og videregående, gis tilbud om et intensivt undervisningsopplegg i basisfag gjennom 10. klasse og i sommerferien. I tillegg ønsker vi å innføre et tilbud om et ekstra forberedende skoleår for å hjelpe elever til å være bedre forberedt på videregående skole. Vi ønsker også at elever som har behov for det får et tilbud om et forsterket individualisert undervisningsopplegg i grunnleggende ferdigheter det første året på videregående, og søke nærmere samarbeid med frivillige organisasjoner, og sosiale entreprenører, for å etablere flere tilbud til ungdom med svake faglige og sosiale ferdigheter, sier Begum.

LES OGSÅ: – Å ta bort de unges valgfrihet, er å servere en gavepakke til de private skolene

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...