Sagene Avis

Slik påvirkes ditt nabolag:

Vann- og avløpsetaten svarte om Stamnett-prosjektet

Stamnettprosjektet omfatter den orange delen på kartet. Det er denne delen som har planoppstart nå. Den blå delen ble vedtatt i 2019, og omfatter reservedrikkvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tunnel fra Huseby til Sagene.

Onsdag 2. desember stilte Vann- og avløpsetaten til et nettmøte om Stamnettprosjektet, som er en del av ny vannforsyning i Oslo. Alle innsendte spørsmål blir besvart. Les alle svar nedenfor.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 02.12.2020 kl 19:06

BYDEL SAGENE: Arbeidet med å gi Oslo ny reservedrikkevannforsyning er i gang. Det skal lages nye tunneler under byen mellom Sagene og Trosterud, og sprenges fra Oset på Kjelsås og til Disen.

Den nye reservedrikkevannskilden Holsfjorden i Buskerud, og et nytt vannbehandlingsanlegget på Huseby, skal knyttes til det eksisterende vannsystemet i Oslo, som i hovedsak kommer fra Maridalsvannet og anlegget på Oset ved Kjelsås. Den nye drikkevannskilden skal være klar til bruk fra og med 1. januar 2028.

Slik påvirker det våre områder
Arbeidene med vannkilden, renseanlegget på Huseby og tunneltrasé fram til Sagene, ble politisk vedtatt i 2019. Nå har Vann- og avløpsetaten sendt planforslaget for del to av prosjektet – stamnettet – til Plan- og bygningsetaten. Etter planen skal forslaget på offentlig høring i februar/mars 2021, og vedtas av bystyret senere på året. Prosjektet har planlagt byggestart første kvartal 2022, med ferdigstillelse høsten 2027.

Masseuttaket fra den nye tunnelen mellom Oset på Kjelsås og Disen vil skje enten ved Oset eller på Disenjordet (Gransjordet). VAV kan godta begge løsninger. På Bjølsen, Disen og Trosterud blir det koblinger mellom de nye tunnelene og det eksisterende vannforsyningsnettet. På Disen blir det i tillegg rømningsvei. Det betyr at det vil komme permanente bygg på Disen og Bjølsen.

På Bjølsen vil anleggsområdet bli ved Bjølsendumpa, men det er ikke bestemt om det vil skje på øst- eller vestsiden av Akerselva. (Les mer om de konkrete forslagene lenger ned.)

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Onsdag klokka 17-19 svarte Vann- og avløpsetaten på spørsmålene du måtte ha om prosjektet. Det er nå stengt for å sende inn nye spørsmål, men du kan lese svarene under. Aller spørsmål vil bli besvart.

Nettmøte

Nettmøtet stengte 02.12.2020 kl. 19:55:00.

Spørsmål og svar

Snu listen

Er det grunn til å anta at arbeidet vil påvirke beboere i området Bergensgata/Kongsberggata/Larviksgata med hensyn til støy og vibrasjoner, etc? I så fall hvor lenge?

Mvh
Arne S.

Arne Stiansen - 01.12.2020 kl 09:54:23

Hei Arne,
Arbeidene vil i liten grad påvirke beboere i disse gatene, da de ligger helt i grensen av planområdet, og i god avstand til arbeidene vi skal gjøre i dagen ved Bjølsendumpa (ved Akerselva).

Tunnelen som planlegges drevet med tunnelboremaskin fra Stubberud i øst til Huseby i vest vil passere Bjølsen-området ca. i 2024/25. Da vil man kunne merke en durelyd i ca. tre ukers tid.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:15:59

Hvorfor er det satt opp to alternativer på Bjølsen? Det er vel åpenbart at det er parkområdet som skal velges, all den tid det er fritt og åpent. På den andre siden av elven er der krattskog og kort vei til boligblokkene. Påkjenning på natur og bomiljø blir enormt mye større. Hvilke argumenter er lagt til grunn for å i det hele tatt foreslå å legge anleggsplass på østsiden med de nevnte konsekvenser det åpenbart vil gi? Er det bare for å kunne si at det gis alternativer, og velge det som oppleves som "minst" påtrengende?

Julius Gundersen - 02.12.2020 kl 11:37:50

Hei Julius
På Bjølsen har Vann- og avløpsetaten identifisert to alternative områder som er aktuelle for tilknytning til eksisterende ledningsnett. Dette har med hvor de eksisterende vannledningene ligger, samt grunnforholdene i området. Alternativene er videre konsekvensutredet basert på samme kriterier. Konsekvensutredningen viser at alternativ B1 (vest for elven) også gir negative konsekvenser for nærliggende bomiljø og natur. På bakgrunn av konsekvensutredningen har Vann‐ og avløpsetaten anbefalt å legge alternativ B2 (østsiden av Akerselva) til grunn for videre planlegging. Anbefalingen skyldes hovedsakelig ulikhet i konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv i anleggsfasen.

Med vennlig hilsen
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:18:36

Hei, dere har tidligere sagt at dere vil ha lokalkunnskap, så spiller inn følgende:

Jeg er opptatt av at det ikke må bli anleggsrigg på området rett nedenfor Vannvokterboligen, for der er det en fin lekeplass som benyttes flittig av både barna i nabolaget og av flere av bydelens barnehager som ikke har så store utearealer selv. Grøntområdet der, benkene og turstien langs Akerselva benyttes også til rekreasjon for mange andre, i alle aldre. Seniorsenteret og Omsorg+ boligene i Treschowsgate har jo dette som sitt nærmeste grøntområde. Tror det er det som kalles Dagsone Bjølsen, alt. 1. Jeg og flere jeg har snakket med ønsker altså ikke alt. 1. Det bør heller ikke bygges i skråningen mellom Vannvokterboligen og lekeplassen, dersom dette kan unngås, for denne skråningen benyttes som akebakke om vinteren.

Gry Bruland Larsen - 02.12.2020 kl 15:23:49

Hei Gry,
Takk for godt innspill. I konsekvensutredningen har Vann- og avløpsetaten anbefalt alternativ B2, med anleggsområdet på østsiden av Akerselva, og da vil ikke området du referer til bli berørt av planene. Om allikevel B1 skulle velges, vil vi ta med innspill ditt i videre planlegging av anleggsområdet.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:24:35

Vil dette påvirke trafikken i Frysjaveien, som allerede har fått doblet trafikkmengde de siste årene, (ca 9500 hvorav ca 1000 tunge lastebiler i døgnet)?

Elisabeth Jensvold - 02.12.2020 kl 16:26:27

Hei Elisabeth,

Vann- og avløpsetaten har i planforslaget anbefalt Oset som hovedriggområde, og at kjørerute for anleggstrafikk blir Ring 3 ‐> Maridalsveien -> Brekkekrysset -> anleggsvei ‐> Oset (inngående trafikk) og Oset ‐> anleggsvei ‐> Brekkekrysset ‐> Maridalsveien ‐> Ring 3 (utgående trafikk). Vi har altså anbefalt å ikke benytte Frysjaveien til anleggstrafikk.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 16:50:57 - Oppdatert: 02.12.2020 kl 17:37:32

Hvorfor kan dere velge Gransjordet som det største uttaksområdet når det definitivt er det området som vil berøre mest mennesker og også de mest særlig de mest sårbare som 80 eldreboliger mer over hundre beboere, ett HVUP-bolighus som de nærmeste naboene i tillegg til alle andre beboere og skole- og barnehagebarn som bruker jordet daglig?

Gudveig Henryette Aaby - 02.12.2020 kl 16:27:02

Hei Gudveig,

I konsekvensutredningen som nå er utarbeidet, har vi utredet masseuttak både på Oset og på Disen (Gransjordet). Mindre alvorlige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv i anleggsfasen er hovedårsaken til at Vann- og avløpsetaten anbefaler Oset som hovedriggområde, og at massene skal tas ut der og ikke på Gransjordet.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 16:52:10 - Oppdatert: 02.12.2020 kl 17:01:27

I saksnr 201405070 vedrørende utvidelse av Oset vannbehandlingsanlegg står det i reguleringsbestemmelsene til planvedtaket som ble vedtatt 1. mars 2017: «12.4 Tilbakeføring av anleggsvei/riggområde/midlertidige tiltak:
Senest 12 måneder etter at det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for utvidet fjellanlegg ved Oset vannbehandlingsanlegg skal anleggsveien, inkludert bro over Akerselva, mellom Oset og Maridalsveien og andre midlertidige tiltak, herunder sikkerhets- og beredskapstiltak, være tilbakeført til opprinnelig stand eller annen avtalt standard etter plan godkjent av Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.» Man beskriver med andre ord hvordan området Oset skal settes tilbake når prosjektet med vannbassengene er ferdigstilt. Det er også denne situasjonen som etter gjeldende regelverk vil være nullalternativet for den nye plansaken som nå er i prosess.
Forskrift om konsekvensutredninger angir at nullalternativet er det som skal danne utgangspunkt for en konsekvensutredning for å gi et godt bilde på hva som faktisk blir konsekvensene av planlagte tiltak. Til tross for dette velger VAV i sitt planforslag å beskrive situasjonen på Oset med eksisterende anleggsvirksomhet som et nullalternativ for utredning av konsekvensene (inkludert de økonomiske) av ny plansak. Dette har vi spurt VAV om før, ikke fått svar men prøver igjen: Hvorfor velger dere å ikke følge gjeldende regelverk og ikke bruke nullalternativet når dere foretar konsekvensutredning på Oset?

Charlotte Knutsen - 02.12.2020 kl 16:27:42

Hei Charlotte,

I konsekvensvurderingen for temaene landskap, nærmiljø og friluftsliv og kulturarv er det området etter tilbakeføring som er nullalternativet. I de økonomiske vurderingene er det de reelle kostnadene som er vurdert og det er derfor ikke lagt til kostnader for opparbeiding av en anleggsvei som allerede finnes.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:07:58

Dersom Gransjordet blir brukt til utkjøring av massen, hvilken trasé vil bli brukt til fjerning av massen videre?

ØyvindSkagmo - 02.12.2020 kl 16:28:26

Hei,
Vann- og avløpsetaten har anbefalt Oset som hovedriggområde og masseuttak for tunnelstrekningen mellom Disen og Oset. Dersom Gransjordet allikevel skulle velges, vil masseutkjøringen gå via Grefsenveien til Ring 3. Videre transportrute fra ring 3 er ikke avklart på nåværende tidspunkt.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 16:53:54 - Oppdatert: 02.12.2020 kl 17:01:34

Iflg forskrift om konsekvensutredning § 21 står det at «Konsekvensutredningen skal identifisere og beskrive de faktorer som kan bli påvirket og vurdere vesentlige virkninger for miljø og samfunn, herunder: […] befolkningens helse.»
Videre står det «Samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal også vurderes.»
Vi i aksjonsgruppen har ved flere anledninger kommunisert til VAV at vi ønsker at befolkningens helse utredes – spesielt i lys av erfaringene fra pågående anleggsarbeid ved Oset. Vi kan fortsatt ikke se at VAV har endret noe i sitt utkast til plansak som følge av disse innspillene og VAV argumenterer også konsekvent med at dette prosjektet må vurderes isolert og at man ikke kan vurdere belastningen som naboene ved Oset har hatt etter snart 20 år med mer eller mindre kontinuerlig anleggsvirksomhet her. Spørsmålet til VAV er da: På bakgrunn i forskriftens bestemmelse – hvorfor utreder dere ikke konsekvensene mht lokalbefolkningens helse og hvorfor vurderer dere ikke den store belastningen som har vært i nærområdet over flere tiår når dere vurderer konsekvensene av planforslaget?

Charlotte Knutsen - 02.12.2020 kl 16:29:04

Hei Charlotte,
Konsekvensutredningen omhandler temaene støy, trafikk, nærmiljø og friluftsliv og anleggsfasen. Førstnevnte går direkte på helse, de øvrige delvis og/eller indirekte.
Setningen i forskrift om konsekvensutredning om “samlet virkning...” forstås vanligvis som for eksempel en konstruksjon som er etablert og som har virkning i dagens situasjon (sammen med det planlagte tiltaket), og framtidige tiltak som det er sannsynligvis vil være etablert før vårt tiltak skal gjennomføres. Der f.eks. et anlegg stenger en vei er det viktig å se hvilke andre samtidige prosjekter med mer som kan hindre alternative veier som kan benyttes i stedet.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:09:43

Går ut fra at VAV tar hensyn til antall berørte beboere i området og da de mange eldreboliger og bolig for psykisk utviklingshemmede i nærmiljøet til Gransjordet / Disenjordet

Bjørn Halvorsen - 02.12.2020 kl 16:29:35

Hei Bjørn,
Vann- og avløpsetaten har som mål å være en god nabo og vil etter beste evne ta hensyn til naboer og gjennomføre tiltak som virker avbøtende på for eksempel støy, støv og trafikkbelastning.

Ved eventuelle sprengninger i området vil det bli opprettet et SMS-varsel som naboer kan melde seg på, som informerer om neste sprengning i god tid, og prosjektet vil også ha en egen interessentkoordinator som er den daglige kontakten i prosjektet for naboene.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:14:14

Jeg er klar over at det her blir krevende for beboere uansett valg av løsning. På en måte settes beboere ved Oset og Disen opp mot hverandre, det er klart at de alle vil ha hovedvekten av belastningen et annet sted enn hos seg. MEN: dersom man vurderer konsekvenser for ALLE beboere på Grefsen/Kjelsås i en anleggsfase, er det ikke tvil om at man for Disen må gå for D2, altså minst mulig belastning. Det er absurd å tenke seg den antydede trafikk fra anlegget ut i bydelens hovedgate Grefsenveien. Jeg vet ikke hvor massen skal fraktes, men det er åpenbart at man må gjennom Storokrysset! Det er utenkelig å bruke andre veier i området. Og da har vi en vanvittig situasjon, ikke minst hvis ombyggingen av Storokrysset kommer parallelt. Så HVORFOR vurderer dere i det hele tatt O2/D1 når dere selv ønsker O1/D2?

Haavard Nordlie - 02.12.2020 kl 16:30:07

Hei Haavard,
Takk for innspill og tilbakemelding. Der det foreligger flere alternative løsninger for anleggsvirksomheten er Vann- og avløpsetaten pålagt å konsekvensutrede alternativene. Men det er riktig slik du påpeker at hovedriggområde ved Oset er vår anbefaling til Plan- og bygningsetaten.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:15:00

Har noen av innspillene som er fremmet av aksjonsgruppen på vegne av beboerne på Oset ført til faktiske endringer i planforslaget til VAV? I tilfelle, hvilke endringer?

Charlotte Knutsen - 02.12.2020 kl 16:30:38

Hei Charlotte,
Ja. Basert på innspill fra gruppen har Vann- og avløpsetaten vurdert bruk av to tunnelboremaskiner fra Stubberud. Planforslagets anbefalinger har ikke lagt dette alternativet til grunn for videre planlegging. Vann- og avløpsetaten har mottatt flere verdifulle innspill som også er relevant for anleggsfasen. Disse vil bli fulgt opp senere i prosjektet.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 16:55:09 - Oppdatert: 02.12.2020 kl 17:02:35

Hei
Takk for muligheten til å stille spørsmål i en særdeles viktig sak for beboere i Grefsentunet borettslag.
Det er naturligvis gledelig å registrere at Vann- og avløpsetaten (VAV) har gitt utrykk for at de finner det mest hensiktsmessig å transportere ut massene ved Oset. Dette virker som en fornuftig og gjennomtenkt løsning da innspill fra aktører er ivaretatt gjennom det planlagte utrednings- og medvirkningsprogrammet.
Det er derfor naturlig å spørre om hva som skal til for å vurdere at dette blir endret til Disenjordet. Jeg representerer Grefsentunet brl som består av 80 boenheter for seniorer. Grefsentunet vil være blant de nærmeste naboer til uttakspunkt ved Disenjordet. Det er særdeles viktig å huske at området inntil nylig var et anleggsområde over en periode på nesten 2 år, dette relatert til rehabilitering av trikketrase i Grefsenveien.
Det er videre viktig å tenke på at aktuelle trafikknutepunkter som Sinsenkrysset og Storokrysset allerede er sterkt belastet.
Så igjen, hva skal til for at uttakspunkt blir endret fra Oset til Disenjordet?

Tom Labråten - 02.12.2020 kl 16:31:12

Hei Tom,

I konsekvensvurderingen ble en rekke temaer vurdert. Spesielt for nærmiljø og friluftsliv var et hovedriggområde på Oset vurdert som mindre belastende enn på Disen, mens for trafikk var det omvendt. Totalt sett anbefaler vi hovedrigg på Oset. Dersom Plan- og bygningsetaten eller byens politikere vektlegger de ulike temaene på en annen måte enn oss kan dette gi en annen konklusjon.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 16:55:53 - Oppdatert: 02.12.2020 kl 17:02:45

Er det ikke en demokratisk rett å få vite om ny tunell blir lagt rett under eget hus, eller i umiddelbar nærhet?

Stein Thorstensen - 02.12.2020 kl 16:31:33

Hei Stein,

Alle som får tunnelen rett under eller nær eget hus vil ligge innenfor hensynsonen til tunnelen. De vil bli varslet om planene når disse legges ut på høring etter nyttår.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:18:26

Vil det ikke være mest miljøriktig å ha masseuttak både på Disen og ved Oset? I såfall vil inn- og uttransport ha vesentlig kortere kjørevei, samt gi en bedre forutsigbarhet og sikkerhet underveis i prosjektet. Driving av tunell fra to sider vil sannsynligvis også redusere byggefasen vesentlig.

Stein Thorstensen - 02.12.2020 kl 16:31:57

Hei Stein,

At driving fra to sider vil redusere byggetiden er riktig. Dette krever imidlertid hovedriggområde på både Disen og ved Oset og totalt sett større midlertidig beslag i friområder. Det sistnevnte har vært en viktig premiss for vårt arbeid.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:19:15

Ønsker å få en begrunnelse for hvorfor man ikke har vurdert bruk av tunnelboremaskin isteden for bruk av tradisjonelle metoder (sprengning/borring) i traseen fra Oset til Disen?

Stein Thorstensen - 02.12.2020 kl 16:32:19

Hei Stein,
Dette er litt sammensatt å forklare, men vi forsøker:

Vi har vurdert totalt ni ulike kombinasjoner av tunnelboremaskin og konvensjonell sprenging på tunnelstrekningene Oset–Disen og Stubberud–Disen–Sagene. Hvilket scenario som velges vil ofte ha stor betydning for bl.a. byggetid, nærmiljø og kostnader. Alternativene som gir økt risiko for forsinkelser anbefales ikke. Det samme gjelder alternativene som inkluderer tunnelboremaskin fra Huseby pga. allerede stor aktivitet der.

Med utgangpunkt i prosjektets mål for byggetid, nærmiljø og kostnader har vi anbefalt en utbyggingsmodell med tunnelboremaskin fra Stubberud til Sagene (og videre mot Huseby) og konvensjonell tunneldrift mellom Disen og Oset.

Basert på innspill fra interessenter har vi også vurdert to utbyggingsmodeller nærmere som inkluderer bruk av tunnelboremaskin mellom Oset og Disen. Disse alternativene er beregnet å ha betydelig høyere priser. Det billigste av disse gir også en vesentlig forlenget byggetid.

Vi har laget et dokument som forklarer vår anbefalte utbyggingsmodell:

Dokumentet finner du her:
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020150131&fileid=9331158

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:23:32

Om masse tas ut på Gransjordet vil tennisklubben som har baner på det som vil bli et srbeidsområde bli sterkt berørt. I følge klubben vil verken de øvre eller de nedre banene kunne brukes til spill, og aktiviteten må bli lagt ned. Hvordan stiller utbyggerne seg til det?

Støyen ved en utbygging som dette vil alltid trekkes frem som en negativ faktor. Ved sporveiens arbeid i Grefsenveien opplevde vi store problemer med det sterkt opplyste riggområdet og stedet der arbeidet til enhver tid ble utført. Natt og dag. Hverdager som helg. Hvordan kan utbyggerne minske tilsvarende lysproblemer for oss naboer i de årene dette arbeidet vil vare?

Øyvind Skagmo - 02.12.2020 kl 16:32:47

Hei Øyvind,

Vi er klar over at tennisklubben vil bli sterkt berørt om massene tas ut på Gransjordet. Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv (inkludert tennisanlegget) i anleggsfasen er hovedårsaken til at Vann- og avløpsetaten anbefaler å ta ut massene på Oset, og ikke Disen. Vann-og avløpsetatens anbefalinger innebærer at tennisanlegget ikke blir direkte berørt av anleggsfasen, og at driften av tennisklubben kan fortsette som normalt.

Når det gjelder belysning av riggområdet, er dette viktig av HMS-hensyn, både av selve riggområdet og ved inn- og utkjøring til Grefsenveien for å sikre god oversikt mot tredjeperson. Dette gjelder imidlertid kun når det pågår arbeider der, og riggområdet skal ikke være sterkt opplyst om natten.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:25:02

I opprinnelig risikoanalyse var radon ikke ansett som en risiko. Oslovann har uttalt at «helse og miljø» har høyeste prioritet i prosjektet. Bør ikke radon inn som tema i risikovurderingen, med påfølgende konkrete tiltak? Radon er meg bekjent svært kreftfremkallende, boligområdet rundt Oset er i dag rød sone, noe som skyldes det omfattende uttaket som har skjedd der.

Hvordan kan Oslovann som byggherre neglisjere radon som en vesentlig risiko for befolkningen i prosjektets nærområde?

Stein Thorstensen - 02.12.2020 kl 16:33:23

Hei Stein,
Vi forstår dine bekymringer for at radon er kreftfremkallende gass, men vi skal under forklare hvorfor tunnelarbeidet i Stamnettprosjektet ikke forventes å ha negativ innvirkning på radonkonsentrasjonen i området:

Tunnelen mellom Oset og Disen (eller Disen og Oset) er foreslått bygget ved hjelp av sprengning. Sprengning forårsaker trykk og vibrasjoner i berget som omslutter tunnelen. Dette medfører oppsprekking av berget. Omfanget av oppsprekking avhenger av størrelsen på ladningene som detonerer og bergarten det blir sprengt i. Tester viser at oppsprekkingsgraden utenfor tunnelprofilet er svært begrenset. Vanligvis dreier det seg om 0,4 til 2,5 m utenfor tunnelen.

Radongass kan finnes i de fleste bergarter.  Gassen kommer opp til overflaten gjennom sprekker i berggrunnen. For at den skal trenge inn i bygninger, må det være sprekker i grunnmuren som gassen kan passere gjennom. Radongass består av relativt store molekyler og vil ikke trenge gjennom massivt berg eller betong uten oppsprekking. Den vil heller ikke kunne passere gjennom tette lag med leire.

Konklusjonen er derfor at tunneldriving ikke har negativ innvirkning på radonkonsentrasjonen i en bygning, med mindre bergoverdekningen er svært liten (anslagsvis mindre enn 5 m) og eventuelle løsmasser over berget har åpne kanaler (stein, pukk, grus og sand). Det er derfor radon ikke er ansett som en relevant problemstilling i planarbeidet og derfor ikke nærmere utredet.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:25:51

Ser av planforslaget at innkjøringstraseen legges vegg i vegg med husene i Kjelsåsveien 30-34. Hvorfor påføre disse stakkars beboerne en slik merbelastning? Disse husene vil i prinsippet være ubeboelige fra 2022 til 2028. Bør ikke trassen legger nærmere Grefsenveien i god avstand til eksisterende bebyggelse?

Stein Thorstensen - 02.12.2020 kl 16:33:54

Hei Stein,

Vann- og avløpsetaten anbefaler alternativ D2, og ikke D1, på Disen. Hovedårsaken til dette er konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv i anleggsfasen.

Ved alternativ D1 (masseuttak fra Disen), vil det være nødvendig å ha påhugget inn i berg og dermed innkjøringstraseen ved Kjelsåsveien 30-34, blant annet pga. grunnforhold og konflikt med øvrig anlegg i grunnen. Men dette er altså ikke vår anbefalte løsning. Ved alternativ D2 (masseuttak fra Oset), vil det ikke være påhugg/innkjøringstrase ved Kjelsåsveien 30-34.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:39:48

Forrige gang det ble drevet en tunell i Grefsenåsen, klarte Byggherren (VAV) å tømme Trollvann for vann.
Trollvann ble berget med membran og duk, men er fortsatt i en sårbar tilstand. Er det risiko for at noe tilsvarende vil kunne skje på nytt mtp. at det er flere vann i umiddelbar nærhet til anleggsområdet?
Vil også nevne at Romeriksporten opplevde tilsvarende utfordringer.

Stein Thorstensen - 02.12.2020 kl 16:34:44

Hei, dette er utfordringer som vi er kjent med. Hendelsen med Puttjern var for drøyt 20 år siden, hendelsen med Trollvann for drøyt 50 år siden. Kunnskapen om injeksjon og tetting, samt kartlegging og overvåkning, for å forebygge slike uheldige hendelser, er økt betydelig siden Romeriksporten ble bygget.
Risikoen for dette skal skje igjen er dermed svært liten.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:40:50

Hvorfor setter dere innbyggere i samme bydel opp mot hverandre? Her blir det en kamp mellom folk ved Maridalsvannet på Kjelsås og dem ved Disenjordet. Jeg synes det er ganske dårlig at vi som "naboer" må argumentere mot hverandre. Gjør dette så skånsomt som mulig!

Guro Andersen - 02.12.2020 kl 16:35:38

Hei Guro,

Vi har identifisert to mulige angrepspunkter for en ny tunnel fra Disen til Oset, og har vurdert disse i konsekvensutredningen. Vi har innhentet kunnskap om forhold vi bør kjenne til ved medvirkning, der bl.a. skoler og velforeninger er forespurt. Vi har selvsagt hensyntatt disses informasjon og synspunkter for eget nærområde, men ikke når de uttaler seg om andre områder. Det er ingen grunn til at naboer skal argumentere mot hverandre, kun for eget nærmiljø.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:40:05

Hvordan skal beboere som får skader på egen eiendom kompenseres? Det ble i et møte sagt at selvfølgelig skal alle skader forårsaket av prosjektet kompenseres, samtidig har jeg lest en uttalelse om at mange har fått avslag på erstatning for innmeldte skader under tidligere prosjekter. Hvordan kan vi garantere at skadelidende blir kompensert, og ikke møtt med en stengt dør og bortforklaringer? Hviler ikke bevisbyrden på tiltakshaver?

Henrik - 02.12.2020 kl 16:36:13

Hei! Før oppstart i et område vil det gjøres besiktigelser av eiendommer som kan bli berørt av prosjektet av uavhengig tredjepart. Dersom det oppstår skader som følge av prosjektet, opprettes en erstatningssak mellom Vann- og avløpsetaten og grunneier, og man ser på skadene som rapporteres opp mot dokumentasjonen (bilder og video) fra besiktigelse gjort før prosjektet.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 17:57:52

VAV påstår å være "opptatt av medvirkning i prosjektet" Men hvorfor blir da ikke noen av innspillene fra beboere og heller ikke Norconsults spørreundersøkelse tatt hensyn til i det videre prosjektet?
Hvorfor legges det opp til at en kan sende inn spørsmål når de spørsmålene som allerede er stilt ikke blir besvart?

Dere sier selv at tunellborr er en raskere og mer effektiv drivemetode og som samtidig skåner både mennesker og eiendommer. Ved denne metoden-drevet fra den nye traseen som kommer ved Disen og inn mot Oset ville mange blitt skånet mot helsefarlig støy og støv, ingen skolebarn ville måtte bli utsatt for en ekstra farlig skolevei og miljøet skånet fra all lastebiltransporten rett forbi Oslos hoveddrikkevannskilde i 6 nye år! Hvorfor blir dette ikke vurdert?

Ida Døssland - 02.12.2020 kl 16:36:58

Hei Ida! Vi har stort fokus på medvirkning og kommunikasjon med nærmiljøet i prosjektet, og innspillene som er kommet inn til nå har vært en del av vurderingsgrunnlaget i arbeidet med konsekvensutredning og planforslag.

Det er også etter mange innspill fra lokalmiljøet på Oset at vi har utredet driving av tunnelen mellom Oset og Disen med tunnelboremaskin mer inngående som en del av arbeidet med planforslaget. Vi har vurdert totalt ni ulike kombinasjoner av tunnelboremaskin og konvensjonell sprenging på tunnelstrekningene Oset–Disen og Stubberud–Disen–Sagene. Hvilket scenario som velges vil ofte ha stor betydning for bl.a. byggetid, nærmiljø og kostnader. Du kan lese hele utredningen i saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten, som du finner lenke til via nettsiden til prosjektet (http://www.oslo.kommune.no/stamnett). Her vil du se at ulike mulige løsninger med tunnelboremaskin er vurdert, men av flere ulike grunner har vi likevel anbefalt boring og sprengning av strekningen Oset-Disen som den beste løsningen. Vann- og avløpsetaten har mottatt flere verdifulle innspill om andre temaer som også er relevant for anleggsfasen og det videre arbeidet. Disse vil bli fulgt opp senere i prosjektet.

Medvirkning er innbyggernes mulighet og rett til å bidra med kunnskap, og innspillene er viktige. Vi trenger at innbyggere deler lokalkunnskap og ønsker, og uttrykker sin mening. Det blir det også god mulighet for når planforslag er ute på høring, trolig i februar-mars. Medvirkning er ikke det samme som medbestemmelse, men ditt bidrag kan ha virkning på sluttresultatet, og kan for eksempel føre til at vi gjør vurderinger og endringer som vi kanskje ellers ikke ville gjort.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:17:07 - Oppdatert: 02.12.2020 kl 18:52:14

Hvordan kan VAV si at ingen vil måtte ha behov for erstatningsbolig i det nye prosjektet når en allerede har dokumentasjon på at arbeid og vifter i fjellhallen på Oset skaper helsefarlig støy og vibrasjoner til nærmeste bebyggelse?

VAV har uttalt at de ikke har metodikk for å vurdere helsekonsekvenser.

Har VAV tenkt å starte dette prosjektet uten å hensynta hva dette medfører av konsekvenser for helsen til beboere?

Ida Døssland - 02.12.2020 kl 16:37:50

Hei Ida,
Vi har som mål i prosjektet at det ikke skal være behov for erstatningsboliger, men dette vil være noe som vurderes fortløpende når anleggsarbeidene går i gang. Det er viktig å påpeke at driving av tunnel over flere kilometer fordeler ulempene slike arbeider dessverre medfører på flere områder på en helt annen måte enn sprengning av store haller på ett sted som vil påvirke det samme området i lengre tid.
De erfaringene som er fremkommet i brukerundersøkelsen på Oset er hensyntatt ved bl.a. krav til demping av støy fra vifter.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:01:08

I lys av den enorme multimilliard investering som gjøres med Holsfjorden som reservedrikkevannskilde, hvor velger Oslo Kommune å beholde Maridalsvannet som primær drikkevannskilde?

Sindre Langaas - 02.12.2020 kl 16:38:29

Hei Sindre,
Når det nye anlegget er ferdig vil Oslo få vann fra både Maridalsvannet og Holsfjorden. Hvor stor andel av vannet som vil komme fra hver av de to kildene vil variere, men begge kilder m/tilhørende vannbehandlingsanlegg vil normalt være i drift.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:02:15

VAV uttaler at medvirkning er viktig for dem, men hva har funn i spørreundersøkelser, innspill og dialogmøter medført til av konkrete tilføringer/endringer og tiltak i Planbeskrivelsen? Hvordan har kunnskapen og erfaring som er formidlet til VAV/forslagsstiller konkret blitt bruk i planarbeidet?

Svein-Erik Kræmer - 02.12.2020 kl 16:39:01

Hei Svein-Erik,
Medvirkning er kjempeviktig i planprosesser og prosjekter. Vi trenger at innbyggere deler lokalkunnskap og sine ønsker. Medvirkning er ikke det samme som medbestemmelse, men bidrag fra lokalmiljøet kan ha virkning på sluttresultatet, og kan for eksempel føre til at vi gjør vurderinger eller tiltak som vi kanskje ellers ikke ville gjort.

Mange av innspillene vi har fått berører forhold som allerede var kjent for oss, men det kom også noen nye. Disse er hensyntatt i konsekvensvurderingen. Enkelte innspill har medført tilleggsvurderinger, bl.a. med hensyn til tunneldrivemetoder, og vil gi skjerpede krav, bl.a. til støydemping av tunnelvifter.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:03:53

Flere av innspillene fra privatpersoner og private foretak svares med at «Forslagsstiller er klar over at anleggsfasen for RBO-prosjektet har medført ulemper for beboerne og andre berørte i nærområdet. Forslagsstiller er også klar over at anleggsfasen for stamnett prosjektet vil medføre ytterligere ulemper for beboerne og andre berørte i nærområdet og jobber derfor hardt for å begrense de negative konsekvensene mest mulig. Hva har forslagsstiller konkret gjort i Planbeskrivelsen for å begrense de negative konsekvensene?

Svein-Erik Kræmer - 02.12.2020 kl 16:39:31

Hei, et eksempel på et helt konkret tiltak i planforslaget som følge av innspill fra naboer er skjerpede krav til demping av tunnelvifte for å redusere støybelastningen for naboer. Vi er generelt opptatt av å gjøre gode tiltak både med tanke på støv, støy og trafikkbelastning, og innspillene vi har fått i prosessen bekrefter mye av det vi allerede var klar over; at slike tiltak vil være svært viktig. I tillegg kom det fram at kommunikasjonen med naboer kanskje ikke alltid har vært god nok, og dette vil vi følge opp og forbedre i dette prosjektet. Vann- og avløpsetaten har som mål å være en god nabo, og med bakgrunn iblant annet kunnskap og erfaringer fra beboere og andre berørte på Oset, kommer vi til å utarbeide en plan for kommunikasjon i anleggsfasen. Detaljer rundt hvilke tiltak som vil inngå i denne planen må vi få komme tilbake til før oppstart av anleggsarbeid, altså i en litt senere fase. Innspill til tiltak er notert og vurderes som en del av videre arbeid. Endelig avklaring på skadereduserende og oppfølgende tiltak skjer ikke som en del av dette planforslaget, men som en del av videre detaljplanlegging.

Med vennlig hilsen
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:48:10

I flere av svarene på innspill svarer VAV i delutredning Oppsummering av forhåndsuttalelser til varsling av oppstart, at forslagene som er kommet på tiltak er notert og vurderes som del av det videre arbeid. Endelig avklaring på alle store og små skadereduserende og oppfølgende tiltak skjer ikke som en del av dette planforslaget, men som en del av videre detaljplanlegging med rammene og føringene sikret i planbestemmelsene. Hvilke planbestemmelser vises det til, og hvor er disse tilgjengelig? Hva er den videre detaljplanleggingen, hvordan skal VAV gjennomføre dette?

På innspillet fra Aksjonsgruppe Vern Oset på Utkast på Planbeskrivelse med konsekvensutredning, svarer VAV at de negative konsekvenser for nærområdet på Oset som følge av tidligere prosjekter ikke er tillagt vekt ved utredning av konsekvenser i Stamnettprosjektet. Betyr dette at den kunnskap og erfaring som VAV sier de har fått gjennom spørreundersøkelser og innspill samt dialogmøter, egentlig ikke har noen betydning for VAVs faglige anbefalte drivemetode og masseuttak på Oset fremfor Disen?

VAV begrunner deres faglige anbefaling om sprengning fra Oset til Disen, med masseuttak på Oset, fordi dette i hovedsak gir mindre alvorlige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Betyr dette at helsebelastninger ikke er vurdert eller er tillagt lavere vekting enn nærmiljø og friluftsliv i den faglige vurderingen til VAV?

I delutredning NY VANNFORSYNING OSLO-STAMNETT FORPROSJEKT MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) forutsettes det at tradisjonell drivemetode for tunnel med sprengning for tunnel mellom Oset og Disen, samt tunnelboremaskin (TBM) fra Stubberud til Huseby. Betyr dette at konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv ikke er vurdert med tanke på bruk av Tunellboremaskin fremfor sprenging mellom Oset og Disen?

I delutredning NY VANNFORSYNING OSLO-STAMNETT FORPROSJEKT MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) bemerkes det særlig støy fra passerende lastebiler for beboerne ved Brekkekrysset og minimere avstand fra tunnel til mottakssted for masser. Kjøreruter med minst belastning for omgivelser velges for å redusere massetransport for å redusere forurensede utslipp, og i Delutredning Trafikk, kapittel 6.4, anbefales masseuttak på Disen fremfor Oset (alternativ O2/D1 framfor alternativ O1/D2). Til tross for dette er VAVs faglige anbefaling masseuttak på Oset fremfor Disen. Hvilke andre temaer er det VAV vurderer som viktigere enn støy, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, forhold for gående og syklende inkludert barn og unge og kollektivtrafikk?

I Planbeskrivelse med konsekvensutredning skriver VAV at flere ulike kjøreruter for anleggstrafikk er vurdert. Gjennomføring av andre prosjekter uten endelig avklart framdrift i disse områdene samt nærmere detaljering av opplegg for anleggsgjennomføring kan påvirke endelig anbefaling av kjøreruter. VAV anbefaler derfor ikke å låse kjøreruter for anleggstrafikk i detaljreguleringsplanen for stamnettprosjektet, men heller foreta en endelig vurdering med et oppdatert kunnskapsgrunnlag på et senere tidspunkt. Hvilke andre prosjekter? Kan dette bety at VAV velger å benytte Midtoddveien, Grefsenveien og Kjelsåsveien og Frysjaveien til anleggstrafikk og utkjøring av masse? Hvordan skal VAV gjennomføre/varsle/orientere denne endelige vurderingen?

I følgemailen til PBE for VAVs innsendelse av Planbeskrivelse med konsekvensutredning fremkommer det: «Vi gjør oppmerksom på at forslagsstiller etter nærmere vurdering av Plan- og bygningsetatens forslag til begrensninger i arbeidstid på de foreslåtte rigg- og anleggsområdene har kommet fram til at det er ønskelig å åpne for svært begrenset, framdriftskritisk anleggstransport på natt til og fra rigg- og anleggsområder for tunneldriving. Dette gjelder for eksempel sprøytebetong til sikring av tunnel og sprengstoff, som ikke kan lagres lokalt på rigg- og anleggsområdet. Denne anleggstransporten har et svært begrenset omfang.»
Er dette å forstå slik at PBE forslag om å begrense arbeidstiden egentlig medfører økt arbeidstid? Hva innebærer egentlig svært begrenset anleggstransport på natt? Hvor er det snakk om, både Oset og Disen? Hvilken veier skal disse benytte? Når er dette tiltenkt i anleggsfasen?Er dette medregnet eller kommer dette i tillegg i Planbeskrivelsens beregninger og vurdering når det gjelder trafikk, støy og miljø?

I delutredning NY VANNFORSYNING OSLO-STAMNETT FORPROSJEKT MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) fremkommer det at omfang av støy fra planlagte riggområder er ikke klarlagt ennå. Elementer som plassering av tunnelvifter, kontorbrakker, lager, oppstillingsplass for kjøretøy, og eventuelt boligrigg tilknyttet anleggsområdet, vil erfaringsmessig medføre generering av en del uønsket støy. Fremtidige reguleringsbestemmelser for området kan ha krav til støy som gir innvirkning på anleggsarbeidene og anleggets utforming.
Hvordan skal VAV komme frem til fremtidige reguleringsbestemmelser? Hvordan er dette lagt til grunn for VAVs faglige anbefaling med tanke på både drivemetode og uttak av masse på Oset? Hvordan vil VAV konkret bruke kunnskapen som VAV angivelig skal ha fått gjennom undersøkelser, innspill og dialogmøter?
Hvis man ser beskrivelsene for Oset (O1) og Disen (D1) I Planbeskrivelsens 6.5.4 opp mot hverandre så fremkommer det at det er svært like konsekvenser for masseuttak på Oset eller Disen. Oset påvirker i tillegg friluftsliv, mens på Disen vil det medføre betydelig redusert tennis aktivitet. Sett i forhold til vekting av tema/fag/faktorer fremstår det som tennis vektes høyere enn deler av friluftsområde, et område som hele Oslos befolkning bruker daglig, sommer og vinter. I tillegg virker det som at VAVs faglige anbefaling vektlegger faktoren trafikk lavere enn fritidsaktivitet. Og sist men ikke minst, den faglige anbefalingen fra VAV legger ikke til grunn helsebelastning som beboerne ved Oset, Kjelsås, Brekket og Frysja er påført over svært lang tid. Stemmer dette?

Jfr. delutredning NY VANNFORSYNING OSLO-STAMNETT FORPROSJEKT MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), Miljøtemaer, mål, krav og tiltak. Hvordan skal VAV sikre ivaretakelse og oppfølging av at kravene følges gjennom hele anleggsfasen og til ferdigstillelsesfasen er gjennomført?
Eksempelvis:
Støy - varsling ved overskridelse: Der det av anleggstekniske årsaker ikke blir mulig å tilfredsstille grenseverdiene eller å holde seg innenfor gitte arbeidstidsbestemmelser skal dette avklares med helseetaten i Oslo kommune, og berørte naboer skal varsles og eventuelt få tilbud om alternativt opphold.
Tilstandsregistrering: Det skal utføres tilstandsregistrering for alle berørte bygg over tunnel og bergrom iht. anbefalinger i NS8141. Dette for dokumentasjon av før-tilstand. Det vil settes krav til vibrasjoner ved sprengning e.a. anleggsaktiviteter, der man går i nærføring med naboer eller næring som har spesielle krav til vibrasjonsgrenser. Det skal etableres vibrasjonsmålere i anleggsfase.
Støyprognoser: Det skal utføres støyprognoser for alle relevante faser i anleggsperioden for alle riggområder i dagen nær bebyggelse. Dersom prognosene viser at man nærmer seg støygrensene skal mulige fysiske støydempende tiltak kartlegges.
Nabovarsling: Beboere som kan bli berørt av anleggsarbeidet skal informeres om planlagt fremdrift og aktiviteter som kan være forstyrrende.
Krav til anleggsmaskiner: Det vil settes krav til drivstoff og krav til Euroklasse, samt forbud mot tomgangskjøring Dette vil ha effekt både for lokal luftforurensning og klimagassutslipp.
Massetransport: Redusere massetransport for å redusere forurensede utslipp, dvs. minimere avstand fra tunnel til mottakssted for masser. Kjøreruter med minst belastning for omgivelser velges.
Luftkvalitet: For luftkvalitet vil følgende følges opp og måles i anleggsfase: Grenseverdi for utslipp av støv og partikler fra totalaktiviteten til virksomheten, skal ikke medføre at mengde nedfallstøv fra prosjektet overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo eller eventuelt annen nabo som er mer utsatt. Støvnedfall måles i 30 –dagers intervall med analyse i akkreditert laboratorium.

Svein-Erik Kræmer - 02.12.2020 kl 16:40:00

Hei Svein-Erik,

Forslag til planbestemmelser finnes som vedlegg 4 i dokument 83 på sak 201915152 hos PBE saksinnsyn. Her angis bl.a. grenseverdier for støy og rystelser, hvorav førstnevnte er høyst relevant for helsemessig belastning for omgivelsene.

Detaljplanlegging av skadereduserende tiltak pågår parallelt med annen detaljplanlegging.
Konsekvensutredningene er gjennomført for anbefalt alternativ, samt for 2 alternativer for Oset/Disen og Bjølsen.

Erfaringene fra tidligere anleggsvirksomhet på Oset er vurdert sammen med øvrige forhold som har betydning for valg av drivemetode.

I konsekvensutredningen var konklusjonen at for trafikk fremstår et hovedriggområde på Disen som gunstigst, men for øvrige temaer er enten hovedriggområde på Oset gunstigst eller alternativene likeverdige.

Trafikkrapporten omtaler alternative kjøreruter, der transporten inn til anleggsområdet på Oset er foreslått å gå via Maridalsveien og evt. Frysjaveien, ikke via Midtoddveien.

Vår anmodning om en noe mindre firkantet ordlyd i planbestemmelsene er ikke et unntak fra bestemmelsene om støy og skal skje på de samme anleggsveiene som annen transport.

Når vi henviser til fremtidige reguleringsbestemmelser er dette de som planlegges behandlet politisk for dette prosjektet.

Riggområdet på Oset, herunder anleggsveien, vil bli benyttet i hele anleggsperioden uavhengig av om tunnelen drives fra Oset eller Disen. Dette er ikke tilfelle for riggområdet på Disen, der riggområdet kan avgrenses i utstrekning, og for deler av området i tid, dersom tunnelen drives fra Oset. Endring i konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv av valg av hovedriggområde blir derfor større for Disen enn Oset.

Miljøoppfølgingsplanen videreføres i kontraktene med entreprenørene og Vann- og avløpsetaten følger opp at disse overholdes.

For mer detaljerte svar bes dere kontakte prosjektet direkte.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:27:40

1. Hvilke trafikkgrunnlag er lagt til grunn i områdeanalysene for Frysjaveien? Dette med tanke på at BYM gjorde oppdatert måling januar 2020, som viste ÅDT 9217.

2. For å synliggjøre påvirkningen av massetransport, for pågående prosjekt ved Oset, ble det angitt ett snittantall lastebiler pr døgn for hele anleggsperioden(ca150). Trafikksikringstiltak ble deretter gjort på bakgrunn av snittet, i hovedsak helt minimalt. Imidlertid ble det kun et fåtall dager kjørt på snittet, og i lange perioder lå antallet lastebiler på over 500 pr dag. Trafikkbelastning og miljøpåvirkning stod derfor ikke i stil med tiltakene. Hvordan er dette tenkt løst i planlagt prosjekt?

3. Uttransport av masser var angitt til oppstart kl 07 i pågående prosjekt. Lastebiler startet gjerne utkjøring før, og innkjøring startet allerede ved 05-tiden. Til tross for gjentatte henvendelser over lang tid fra naboer og media, gjentok dette seg hele utkjøringsfasen. Hvilke konkrete planer er etablert for å forhindre avvik som dette?

4. Pågående prosjekt har fått pålegg av bydelsoverlegen om å unngå å kjøre betong på natt, med med absolutt unngåelse av tidsrommet 23-01. Prosjektet har ikke etterkommet pålegget. Har dere til intensjon å følge pålegg i kommende prosjekt, og hvilke konkrete planer ligger til grunn for oppfølging av slike pålegg, som munner ut faktisk overholdelse?

Thomas Kirkerud - 02.12.2020 kl 16:41:19

Hei Thomas,

1. Trafikktall er hentet fra Oslo kommune, Bymiljøetaten, «Trafikktall Oslo kommune,» 30 6 2020. [Internett]. Available: https://www.arcgis.com/home/item.html?id=c4b5d09cebf64cb09e1cefb075162b86.

2. Trafikktallene som er angitt i konsekvensutredningen er beregnet gjennomsnitt og det maksimale som forventes. Dersom Oset velges som hovedriggområde er trafikken beregnet til å være 145 biler (lastebiler og personbiler) i uken, altså 290 turer. Maksimalt vil det være 260 biler, dvs. 520 turer.

3. Dette er typisk et tema som man vil ha med i kontrakt med entreprenør, dersom man skal ha slike restriksjoner. Som byggherre har vi ansvar for å følge opp at entreprenøren gjør slik som det står i kontrakt, og man legger vanligvis inn konsekvenser/bøter for entreprenør dersom innhold i kontrakten ikke følges.

4. Også her vil det være viktig hvilke krav vi som byggherre stiller i kontrakt med entreprenøren. Det er klart at vi skal følge både pålegg, lover og regler i prosjektet, og dette kommer vi også til å følge opp overfor entreprenør.

Med vennlig hilsen
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:00:27

Hvordan skal friområdet som beslaglegges langs Akerselva kompenseres i den perioden det er stengt? Vil det bli mulig å bruke noe, eller mister vi dette over mange år?

Bente H. - 02.12.2020 kl 16:43:33

Hei Bente,
Det er ikke krav til erstatningsarealer eller kompenserende tiltak for arealer som beslaglegges i anleggsfasen De kravene gjelder for areal som beslaglegges permanent. Under anleggsarbeidene vil det derfor være noe av arealene i parkområdet som ikke vil kunne benyttes, men vi tilstreber å beslaglegge minst mulig av grøntområdet, og vil sørge for god skilting for alternative gangveier samt god informasjon til nærmiljøet under arbeidene. Anleggsperioden på Bjølsen er antatt å vare mellom 1 til 1,5 år.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 18:20:10

Ifølge utredningen vil det være stor fare for skader på bygninger jmf setninger bl.a for bebyggelsen i nærheten av Lachmannsfjell/Lachmannsvei/Grefsenkollveien med konvensjonell sprengning. Tunellborr ville minimere slike konsekvenser (i tillegg redusere de store negative helsekonsekvensene). Hvorfor har ikke VAV tatt med alle negative konsekvenser og det økonomiske tapet med i beregningen for drivemetode?

Ida Døssland - 02.12.2020 kl 17:03:48

Hei Ida,
Det vil ikke være stor fare for skader på bygninger pga. setninger. Imidlertid vil denne type prosjekter det som regel innebære en viss risiko for grunnvannssenking og videre setningsskader.

I områder hvor det er fare for skader på bebyggelse, tar man høyde for dette gjennom tiltak, bl.a. ved å tette fjellet (forinjeksjon), samt kartlegging og overvåkning. Vi har gode tiltak for å unngå skader på bebyggelse, og vi regner sannsynligheten for skader som liten.

Med vennlig hilsen
Vann- og avløpsetaten.

Besvart: 02.12.2020 kl 19:12:16 - Oppdatert: 02.12.2020 kl 19:12:21

VAV planlegger døgnkontinuerlig arbeid i det neste prosjektet. Det er ikke mulig jmf å samtidig overholde lovverk og ikke påvirke folkehelsen til beboerne. Har VAV tatt høyde for hvor mye dette vil forsinke arbeidet når dette ikke vil være gjennomførtbart?

Ida Døssland - 02.12.2020 kl 17:04:20

Hei,

I forslaget til planbestemmelser angis krav til støy, rystelser med mer som begrenser hvilke typer arbeid som kan utføres på ulike tider. Aktivitetene må altså tilpasses slik at kravene til støy etc. overholdes. Slik det ser ut nå forventer vi ikke forsinkelser.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:26:44

Blir det masseuttak på Bjølsen, og hvor mange lastebiler skal kjøre her og hvor lenge?

Trine - 02.12.2020 kl 17:20:53

Hei Trine,
Det planlegges ikke masseuttak på Bjølsen, men i forbindelse med etableringen av byggegrop er det estimert trafikk på ca. 40 turer per uke, hvorav halvparten lastebiler og halvparten personbiler over en periode på 1 til 1,5 år. Arbeidene her vil sannsynligvis starte i 2025 forutsatt at planene vedtas i bystyret.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:13:52

Hvorfor utredes ikke støy og vibrasjoner fra fjellhallen til nærmeste bebyggelse, men kun lastebiltransport på traseen? Og hvordan kan disse beregningene fra 2016 være aktuelle for det neste prosjektet?

Ida Døssland - 02.12.2020 kl 17:31:21

Hei Ida

Støy og vibrasjoner som følge av arbeider inne i tunnelen omfattes av de generelle kravene til dette. Vi vil følge opp både støy og vibrasjoner videre i prosjektet, og tunnelarbeidene gjennomføres på en slik måte at kravene til strukturstøy gitt i forskriften ikke overskrides.

Når det gjelder beregningene fra 2016
det vises til, gjelder det den foreliggende nasjonale kartleggingen av veitrafikkstøy utført av Miljødirektoratet i 2016. Dette er benyttet som grunnlag for å vurdere i hvor stor grad anleggstrafikken bidrar til økning av den generelle trafikkmengden. Selv om kartleggingen er gjort for året 2016, anses støykartene å være representative for denne utredningen ettersom det kreves nokså store endringer i trafikkmengde for å gi en merkbar økning i støynivå.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:53:10

Jeg håper VAV er klar over at Oset vanligvis er et utfartssted sommer som vinter som nå i svært mange år har begrenset bruken av inngangen til Marka, inkl. på isen om vinteren. Dette problematiseres lite og bekymrer oss naboer. Det kan virke som om man har "glemt" hva dette har representert av friluftsareal fordi dette i liten grad omtales i konsekvensanalyser i motsetning til omtalen på bl.a. Disen.

Erik Normann - 02.12.2020 kl 17:44:12

Hei Erik,

Vi er klar over bruken av Maridalsvannet for rekreasjon vinterstid og at vi bør søke å sikre en adkomst til vannet. Om sommeren er ikke friluftsliv nær vannet tillatt av hensyn til faren for at det oppstår forurensning.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:41:09

Er dere klar over at kjelsåsveien 30-32 er nærmeste nabo til beboere av HVPU reformen og meget sårbare?

Rolf Vegard Pålerud - 02.12.2020 kl 17:59:32

Hei Rolf Vegard, dette er vi klar over, og det har også vært et tema i møte med lokale interessenter i området. Uavhengig av hvordan anleggsaktiviteten vil bli i Disen-området, er det selvfølgelig viktig at vi sørger for god dialog, slik at vi kan sikre at beboerne på denne adressen blir godt ivaretatt i forbindelse med prosjektet.

Med vennlig hilsen
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:42:39

Det står i Planbeskrivelsen at fordeling av trafikk utover døgnet vil avhenge av begrensninger i arbeidstid. Massetransport fra hovedrigg‐ og anleggsområdet på Oset (alternativ O1) eller Disen (alternativ D2) forventes å bli relativt jevnt fordelt mellom kl. 07:00 og 23:00 seks dager i uka. Nå fremkommer det også anleggstrafikk om natten. Men i samme Planbeskrivelsen under 6.8 Trafikk, 6.8.4 Skadereduserende tiltak står det: Begrensning av anleggstrafikk 07:00‐09:00 på hverdager mandag‐fredag (grunnet trafikksikkerhet), eventuelt ordning med trafikkvakt. Begrensning av anleggstrafikk 15:00‐17:00 på hverdager mandag‐fredag (grunnet trafikkavvikling). Hvorfor vektlegges ikke delutredningen trafikk ytterligere når VAV fraviker tiltak som de foreslår i en og samme plan?

Svein-Erik - 02.12.2020 kl 18:31:22

Hei,
Delutredning trafikk vektlegges i planbeskrivelsen. Massetransporten forventes å bli noenlunde jevnt fordelt. Samtidig foreslås det i trafikkutredningen begrensning av trafikken på morgen og ettermiddag som et avbøtende tiltak knyttet til trafikksikkerhet og -avvikling. Massetransporten må da nødvendigvis bli noe høyere resten av perioden 7-23.

Med vennlig hilsen,
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:53:04

I Planbeskrivelse med konsekvensutredning skriver VAV at flere ulike kjøreruter for anleggstrafikk er vurdert. Gjennomføring av andre prosjekter uten endelig avklart framdrift i disse områdene samt nærmere detaljering av opplegg for anleggsgjennomføring kan påvirke endelig anbefaling av kjøreruter. VAV anbefaler derfor ikke å låse kjøreruter for anleggstrafikk i detaljreguleringsplanen for stamnettprosjektet, men heller foreta en endelig vurdering med et oppdatert kunnskapsgrunnlag på et senere tidspunkt. Hvilke andre prosjekter? Kan dette bety at VAV velger å benytte Midtoddveien, Grefsenveien og Kjelsåsveien og Frysjaveien til anleggstrafikk og utkjøring av masse? Hvordan skal VAV gjennomføre/varsle/orientere denne endelige vurderingen?

Svein-Erik - 02.12.2020 kl 19:50:01

Hei,

Trafikkrapporten omtaler alternative kjøreruter, der transporten inn til anleggsområdet på Oset er foreslått å gå via Maridalsveien og evt. Frysjaveien, ikke via Midtoddveien.

Med vennlig hilsen
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 02.12.2020 kl 19:55:10

Takk for svar, og ja medvirkning er ikke det samme som medbestemmelse. Men når man stiller konstruktive og faktabaserte spørsmål om de faglige vurderingene og de metodiske argumentene for vurderingene til VAV, oppleves svarene som avvisende og usammenhengende. Dette gjør at medvirkning oppleves som ubetydelige, og noe som gjøres kun for at det er et pålegg som er fulgt. Hva kan VAV gjøre for at det oppleves som reell medvirkning?

Svein-Erik - 02.12.2020 kl 19:50:44

Hei, det er leit å høre at du oppfatter svarene som avvisende og usammenhengende. Det er selvsagt ikke meningen.

I et nettmøte som dette må vi forsøke å svare kort, og på flere av spørsmålene vi har fått i kveld, kunne vi nok gitt et mer detaljert svar i et annet format. Ta gjerne direkte kontakt med oss for mer utdypende svar.

Vi kan bekrefte at medvirkningen er reell og at VAV ønsker å videreføre dialogen med berørte interessenter gjennom hele prosjektperioden. I kveldens nettmøte har vi gitt flere eksempler på hvordan medvirkning har ført til at vi har gjort ytterligere vurderinger og planlegger tiltak. En del av innspillene vi har fått til nå, passer også bedre inn i en senere fase av planleggingen, når vi skal få på plass detaljene rundt konkrete tiltak knyttet til for eksempel trafikk. Vi kan ikke annet enn å forsøke å vise tydelig i kommunikasjonen framover hvordan medvirkning og innspill fra innbyggere bidrar og brukes i prosjektet.

Med vennlig hilsen
Vann- og avløpsetaten

Besvart: 03.12.2020 kl 10:52:19

Nettmøtet er avsluttet.

Nettmøtet er nå avsluttet. Takk for at du deltok! Du kan lese alle spørsmål og svar nedenfor.

Redaksjonen - 02.12.2020 kl 19:55:00

Snu listen

SVARER ONSDAG: (Øverst f.v.) Lars John Hem, leder plan/regulering, Ole-Petter Nilsen – prosjektleder, plan/forprosjekt og Gøran Aas – prosjektstyrer. (Nederst f.v.) Gro Haldis Elden – kommunikasjonsleder, Anine Falsen – kommunikasjonsrådgiver, Jon E. Sæter – kommunikasjonsrådgiver. Foto: Vann- og avløpsetaten / Karl A. Kjelstrup (NAB)

Hva er Stamnettprosjektet?

«Én vannkilde og ett vannbehandlings forsyner i dag 90 prosent av Oslos befolkning med drikkevann. Dette gjør vannforsyningen sårbar. Derfor bygger Oslo kommune nå en reservevannforsyning, og planlegger for nye hovedvannledninger for drikkevann (stamnett). Dette skal øke forsyningssikkerheten av drikkevann for hele Oslo, samt sikre tilstrekkelig kapasitet og driftssikkerhet.

Stamnettprosjektet omfatter den orange delen på kartet. Det er denne delen som har planoppstart nå. Den blå delen ble vedtatt i 2019, og omfatter reservedrikkvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tunnel fra Huseby til Sagene.

Arbeidet er organisert i to prosjekter, som begge skal være ferdige i 2028:

  • Prosjekt Ny vannforsyning Oslo vil føre vann fra den nye vannkilden Holsfjorden fram til et nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby. Fra Huseby føres rent vann i tunnel til Sagene. Arbeidene i dette prosjektet er i gang.
  • Stamnettprosjektet vil føre rent vann i tunnel fra Sagene til Disen og videre til Trosterud, og fra det eksisterende vannbehandlingsanlegget på Oset (Kjelsås) til Disen. Prosjektet er i utredningsfasen, og planforslag og konsekvensutredning er oversendt Plan- og bygningsetaten.»

Bakgrunn: Sammendrag av planforslaget

Det foreslåtte planområdet er nå snevret inn (svart) i forhold til det som ble varslet ved planoppstart (blått). Slik ser det ut på kart:

Under kan du lese Vann- og avløpsetatens sammendrag av planforslaget som er sendt inn til Plan- og bygningsetaten:

Mattilsynet har i brev til Oslo kommune av 3. april 2017 stilt krav om at en fullgod reservevann‐forsyning skal være etablert innen 1. januar 2028. Én vannkilde og ett vannbehandlingsanlegg forsyner i dag ca. 90 % av befolkningen i Oslo kommune med drikkevann. Dette gjør vannforsyningen svært sårbar. Derfor bygger Oslo kommune nå en reservevannforsyning som vil fjerne denne sårbarheten.


Mellom Oset og Disen samt mellom Trosterud og Sagene skal det bygges nye tunneler for overføring av vann. Tunnelen mellom Oset og Disen skal drives fra enten Oset eller Disen. Tunnelen mellom Trosterud og Sagene skal drives fra Stubberud. På Bjølsen, Disen og Trosterud blir det koblinger mellom de nye tunnelene og det eksisterende vannforsyningsnettet. På Disen blir det i tillegg rømningsvei. Ved Trosterud blir det pumpestasjon og høyde‐/beredskapsbassenger i berget med atkomstportal på Trosterud. På Stubberud og Haugerud blir det rømningsveier. I tillegg kommer nødvendige rigg‐ og anleggsområder, inkludert midlertidig atkomstveier.

På Oset, Disen og Bjølsen foreligger det to ulike alternativer i plan‐ og utredningsarbeidet for hver dagsone. Alternativ O1 på Oset omfatter hovedrigg‐ og anleggsområde og tunneldriving fra Oset, mens alternativ O2 omfatter et rigg‐ og anleggsområde med begrenset aktivitet. Alternativ D1 på Disen omfatter hovedrigg‐ og anleggsområde og tunneldriving fra Disen, mens alternativ D2 omfatter et rigg‐ og anleggsområde med begrenset aktivitet. Alternativ B1 på Bjølsen omfatter tilknytning til eksisterende vannforsyningsnett på vestsiden av Akerselva, mens alternativ B2 omfatter tilknytning på østre side av Akerselva.

En rekke etatsmål, effektmål og miljømål ligger til grunn for planarbeidet. Blant målene er en vannforsyning med nok kapasitet, god kvalitet og tilstrekkelig driftsstabilitet. Miljømålene omfatter en rekke temaer, blant annet nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, støy, støv, vibrasjoner og grunnvannstand.


Konsekvensutredningen viser at konsekvensene i permanent situasjon er svært begrensede og i hovedsak knyttet til Disen (nærmiljø og friluftsliv), Bjølsen (landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv samt naturmangfold) og Trosterud (naturmangfold). Konsekvensutredningen viser at konsekvensene i anleggsfasen blir store, men at det er store variasjoner mellom ulike rigg‐ og anleggsområder. De mest alvorlige konsekvensene i anleggsfasen er knyttet til trafikk, støy, støv, vibrasjoner og midlertidig beslag av leke‐ og aktivitetsområder og ferdselsforbindelser. En rekke skadereduserende tiltak for å begrense negative konsekvenser er vurdert.

Vann‐ og avløpsetaten anbefaler å legge alternativ 1 på tunnelstrekningene Oset–Disen og Sagene–Disen–Trosterud, alternativ S1 på Stubberud, alternativ T1 på Trosterud og alternativ H1 på Haugerud til grunn for videre planlegging. Utredning av ikke‐prissatte konsekvenser og andre tilleggsanalyser viser at de planlagte tiltakene gir akseptable konsekvenser for miljø og samfunn og i tillegg akseptabel måloppnåelse.

På Oset og Disen anbefaler Vann‐ og avløpsetaten å legge alternativ O1/D2 til grunn for videre planlegging. Dette skyldes i hovedsak mindre alvorlige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Mindre alvorlige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv fører også til best måloppnåelse. Vann‐ og avløpsetaten kan imidlertid også akseptere alternativ O2/D1.

På Bjølsen anbefaler Vann‐ og avløpsetaten å legge alternativ B2 til grunn for videre planlegging. Samlet sett for både permanent situasjon og anleggsfasen er alternativ B2 vurdert å være best grunnet mindre alvorlige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv i anleggsfasen. Mindre alvorlige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv fører også til best måloppnåelse. Vann‐ og avløpsetaten kan imidlertid også akseptere alternativ B1.

Skadereduserende tiltak må legges til grunn for videre planlegging for å begrense negative konsekvenser, spesielt i anleggsfasen. Det må legges stor vekt på kommunikasjon med naboer og andre berørte.

Flere ulike kjøreruter for anleggstrafikk er vurdert. Gjennomføring av andre prosjekter uten endelig avklart framdrift i disse områdene samt nærmere detaljering av opplegg for anleggsgjennomføring kan påvirke endelig anbefaling av kjøreruter. Vann‐ og avløpsetaten anbefaler derfor ikke å låse kjøreruter for anleggstrafikk i detaljreguleringsplanen for stamnettprosjektet, men heller foreta en endelig vurdering med et oppdatert kunnskapsgrunnlag på et senere tidspunkt. Det et utarbeidet plankart og planbestemmelser for Vann‐ og avløpsetatens anbefalte alternativer, men også for de andre alternativene

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...