Sagene Avis

Sagene Avis

TV-Sandmæl og Ap om kvinners økonomi:

– Selv med lik lønn, ville kvinner tjent 53 milliarder mindre enn menn

Leder av AUF, Ina Libeck, forbrukerøkonom Silje Sandmæl, ordstyrer Ragnhild Sjoner Syrstad (Sagene Ap) og leder av kvinnenettverket i Arbeiderpartiet Annette Trettebergstuen. Foto: Janina Lauritsen

– I et samliv kan man tenke at mannen tar seg av investeringene og kvinnen forbruket. Når det blir brudd har du brukt opp alle pengene dine, og du sitter igjen med pynteputer mens mannen har spart til pensjon, sa TV-økonomen Silje Sandmæl, i et møte om kvinner og økonomi.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 05.03.2020 kl 16:27

SAGENE: Onsdag 4. mars holdt forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl, kjent fra blant annet TV-programmene Luksusfellen og I Lomma På Silje, et foredrag om kvinner og økonomi. Så møtte hun leder av kvinnenettverket i Arbeiderpartiet, Annette Trettebergstuen, og leder av AUF, Ina Libak, til samtale om kvinner, politikk og økonomi.

Møtet var i regi av Sagene Arbeiderparti som ønsker å belyse viktige problemstillinger før kvinnedagen 8. mars:

«Menn tjener mer i arbeidsmarkedet og de stikker også av med mesteparten av inntektene i kapitalmarkedet. Hvordan kan kvinner bygge trygge økonomiske rammer på egenhånd? Og hva bør kvinner selv gjøre for at det ikke skal bli økonomiske tapere som pensjonister? Skal vi akseptere at menn eier mest, både av aksjer og andre formuesobjekter?»

Vil få folk til å snakke om økonomi

I 2019 var Norge et av verdens mest likestilte land. Lønnsforskjellene minsker, og andelen som sparer er ganske lik mellom kvinner og menn. Ansvaret for økonomien er også ganske likt fordelt mellom kvinner og menn i hjemmet.

Men det er også problemer:

Norske menn har 134 milliarder mer i formue enn kvinner. Selv med lik lønn, ville kvinner tjent 53 milliarder mindre enn menn – lønn og inntekt er ikke det samme, og menn har mer av begge. Menn fikk 53 milliarder mer i kapitalinntekt enn kvinner i 2018. Menn eier nær 80 prosent av private aksjeverdier på Oslo Børs. 81 prosent av dem som tjente over 1 million i 2018 var menn.

Ifølge NAV/Menon er det 941.645 alderspensjonister. 141.905 av disse er minstepensjonister og av disse er 86 prosent kvinner.

Dette tallet vil gå ned av seg selv, påpekte Silje Sandmæl i møtet. Men hva skjer med kvinners økonomi når man får barn? For hvem er det som går lengst hjemme? Sandmæl er for at det ikke skal være en skam i å ville være hjemme med barna, men hun ønsker å få ut kunnskap om de økonomiske konsekvensene ved det, særlig når det gjelder pensjon.

– Det første jeg vil påpeke, er at kommunikasjon har en enorm makt. Min misjon er å få folk til å bli mer åpne, slik at vi skal begynne å snakke mer om pengene våre. Økonomi er tabu, men jeg skulle ønske folk kunne snakke mer om det, det er min fanesak! sa Sandmæl.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl, kjent fra TV-programmene Luksusfellen og I Lomma På Silje Foto: Janina Lauritsen

– Normen er at damer går hjemme

For tre år siden begynte vi for første gang å snu når det gjelder likestilling, påpekte Annette Trettebergstuen (Ap).

– Vi er fortsatt på 3. plass på Word Economic Forums liste over likestilte land, men vi synker hvert år. Når vi ser på skattepolitikken og den økonomiske politikken som har blitt ført i Norge de siste seks år, ser vi at folk med over 1 million i inntekt og høyest formue har fått stadig mer, og de som har hatt minst har fått reallønnsnedgang. Hvem tror dere befinner seg på toppen? Menn. Det er grunnen til at vi går ned på likestillingslista. Den økonomiske politikken er så enormt viktig for likestilling.

Trettebergstuen fortalte videre at normen er at damene går hjemme og jobber deltid, mens mannen tar seg av all økonomi.

– Og damene bruker pengene sine på pynteputer. For å si det litt rått og brutalt. Og det er en kjempefelle. Mange skjønner ikke konsekvensen av det før det er for sent.

Kampen mot deltid er en viktig kamp. Det handler om at kvinner skal være økonomisk selvstendig, mente hun.

– Den ytterste konsekvens av ulikestillingen er at kvinner ikke er i stand til å kjøpe seg bolig eller gå fra en voldelig partner. Du må vite mer om valgene du tar. Og hvis du absolutt vil gå ned til deltid fordi mannen din tjener mye, fordi du syns det er behagelig å være hjemme når ungene kommer hjem fra skolen, og for å kunne dra og trene, så få for pokker mannen til å betale pensjonsforsikring for deg. Sørg i hvert fall for det. Men det er i så fall veldig, veldig dumt å gjøre det sånn, sa Trettebergstuen.

– Økonomisk selvstendighet er viktigst

Leder av AUF, Ina Libak, mener man må snakke om problemene i fellesskap. Og det som gjør henne mest bekymret er at hun ikke tror vi er så mye bedre stilt i dag, enn for en del år tilbake.

– Jeg tror økonomisk selvstendighet alltid har vært det viktigste i likestillingskampen, og det er fordi man ikke har noen ting uten det. Det er fortsatt sånn at i et forhold hvor kvinnen arbeider deltid og mannen eier huset, er ikke kvinnen så fri den dagen hun vil gå ut av forholdet eller skal gå av med pensjon.

Hun er pådriveren blant venninnene for at man skal skrive samboerkontrakt. For det er viktig å planlegge og tenke på fremtida, selv om man tror et forhold skal vare livet ut, fortalte hun.

– Jeg er opptatt av at vi skal gi det rådet til hverandre, men også at man ikke skal påføre kvinner mer skam enn nødvendig. Vi lever innenfor strukturer som er enormt vanskelige. Kvinner bør spare mer og investere, men det er noe annet når du er alenemor, jobber deltid i to jobber og har veldig liten mulighet til å gjøre det. Vi skal si til kvinner at de ikke skal føle skam, for er det noe kvinner gjør, så er det å være bekymret for alt de skulle gjort alt bedre.

– Må bli kvitt insentivene for ikke å jobbe

Ifølge Trettebergstuen er det omtrent 100 kommuner i Norge som har firedagersuke i skolen. Også dette er et problem for kvinnene, mente hun.

– Tror dere ungene går hjem til tomt hus etter skolen? Nei. Hvem tror dere jobber 80 prosent for å være hjemme da? Det er damene.

Dette vakte reaksjoner blant flere i publikum, som ikke var klar over at det finnes så mange skoler uten femdagersuke:

– Hvorfor er ikke dette en stor sak? Jeg blir helt satt ut.

– I Norge betaler vi fortsatt damer for å være hjemme i stedet for å jobbe. Vi må fader meg bare bli kvitt alle disse insentivene for å ikke jobbe. Det er nummer én, så kan vi begynne å snakke om å komme videre, fortsatte Trettebergstuen.

Sandmæl mente man kan gjøre mye her, men hun mente også at kvinner ikke må føle skam over å gå hjemme. Vi bor i et valgfritt land, påpekte hun.

– Veldig mange kvinner har lyst til å jobbe deltid for å være mer med barna. Og man har råd til det der og da. Men det er her kompetansen kommer inn. Gjør du dette, så går det utover pensjonsopptjeningen. Derfor må mannen kompensere for det. Man må løse det økonomiske for fremtiden, ikke bare her og nå.

Mer opptatt av å spare til ferie

Det er veldig stor forskjell på hvilke muligheter folk har til å spare. Og det er for eksempel ikke riktig å spare i fond hvis man har et høyt boliglån, fortsatte Sandmæl.

Men den store utfordringen med kvinner, er at de er mer opptatt av å spare til familieferie.

– Vi har undersøkelser to ganger i året, og det har ikke skjedd én gang at kvinner har svart pensjon som sparemål. Siden jeg begynte med dette i 2006, har det fremste vært familieferie. Og menn svarer enten bolig, pensjon eller andre ting. I et samliv kan man tenke at mannen tar seg av investeringene og kvinnen forbruket. Og det er helt greit i samlivet, men når det blir et brudd skjer det ting. Da har du brukt opp alle pengene dine og sitter igjen med pynteputene, mens mannen har spart til pensjon.

Publikum ville vite om kvinner må bli mer som menn, ved å ta mer risiko i investeringer.

– Det er ikke noe i veien med lite risiko. Men kvinnene kommer ikke i gang. Man må sette i gang sparingen, om det er i et rentefond, eller at man kombinerer. Det er helt greit. Men man må begynne, svarte Sandmæl.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...