Sagene Avis

Sagene Avis

Foto: Janina Lauritsen

Cathrin og Rama brenner for å hjelpe:

– Når ting skjer så brått, er det ikke rart at alle reagerer på hver sin måte

Det var mye omsorg som ble revet bort, da Oslohjelpa ikke lenger kunne møte folk. – Det var barn som trengte omsorg, eller en mor som var utbrent og trengte en klem. Nå gråter hun i stedet på telefonen og jeg sier at jeg skjønner situasjonen, men jeg kan ikke møte henne, sier Rama Jama.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 26.04.2020 kl 00:36

BYDEL SAGENE: Rama Jama og Cathrin Dahl-Johansen i Oslohjelpa har fått en veldig annerledes arbeidsdag. Vanligvis møter de familier og enslige mødre for å kunne hjelpe, støtte og gi omsorg. Men hvordan stiller man opp for noen man ikke lenger kan se ansikt til ansikt?

– Vi prøver å se folk der det ikke er lett å se at det er behov for hjelp. Men nå må vi hjelpe på telefon og stille opp på avstand, sier Rama, som er familieveileder i Oslohjelpa.

Vanligvis jobber hun og enhetsleder Cathrin med henvendelser fra ungdommer, foreldre, helsestasjonen, barnehager, skoler og barnevernet. De prøver å hjelpe folk der de er. Og vanligvis er det et større problem som ligger bak, enn det folk henvender seg for.

– Rama og jeg jobber mot mange enslige mødre som sliter med å håndtere små leiligheter med mange barn. Og nå når det er en vanskelig tid for alle, blir det ekstra vanskelig for dem som hadde det vanskelig fra før, sier Cathrin.

Vanskelig å se behov, når man ikke ser folk

Det er tøft å jobbe i Oslohjelpa når man ikke kan møte folk på samme måte lenger, forteller de.

– Det er utrolig mye omsorg som ble revet bort. Det var barn som trengte omsorg, eller en mor som var utbrent og trengte en klem. Nå gråter hun i stedet på telefonen og jeg sier at jeg skjønner situasjonen, men jeg kan ikke møte henne, sier Rama.

Hun prøver likevel å spre kjærlighet når hun er ute og går.

– Da jeg var liten gikk jeg med et savn etter noen som var glad i meg og ville se meg som et verdifullt menneske. Jeg brenner for å gjøre dette for barna nå. Hvis jeg går forbi dem på gata, vil jeg i løpet av bare de fem sekundene signalisere «Du er god, jeg bryr meg om deg.»

Nå ser Rama og Cathrin resultatet av at den fysiske omsorgen er borte. Før ga de mye av ting som ble tatt for gitt:

– Både Rama og jeg er fysiske mennesker, vi liker å klemme. Vi treffer også ofte store grupper og besøker folk hjemme. Det er veldig forstyrrende at man ikke kan ta på hverandre. Noen ganger har vi gått en tur for å hilse på folk gjennom vinduene, det er vanskelig å se hvilke behov folk har når man ikke kan se dem, sier Cathrin.

De har pleid å ha fester, for eksempel på kvinnedagen. Det er en hyggelig måte å bygge tillit på, mener de.

– Dette er tillit som bygges opp over flere år. Vi er bekymret for om det må bygges opp igjen, men jeg tror ikke det, sier Cathrin før Rama legger til:

– Jeg tror vi er på riktig vei nå også.

De har kontakt med kanskje 100 personer, tror de. Og terskelen er lav for at disse tar kontakt. Men Cathrin står nå på for å gjøre jobben enda enklere fremover.

– Jeg holder på å lære meg somalisk, jeg blir sprø av å ikke kunne det! Men damene sier jeg er halvt somalisk på grunn av krøllene og rumpa, sier hun og ler før Rama legger ti:

– Og fordi hun danser og klemmer!

Foto: Janina Lauritsen

– Følsomt for dem som blir pekt på

Nå er det spesielt vanskelig for dem som ikke forstod all informasjonen som kom da landet stengte skoler, barnehager, bedrifter og tilbud. Det er mye som går over hodene på folk, på grunn av språket, sier Rama.

Og det somaliske miljøet har etter hvert blitt utpekt som en gruppe med smittespredning, noe som kan føre til baksnakking og rasisme.

– Når det er færre folk ute, synes de som bryter reglene ekstra godt. Hvis noen ringer meg og sier «Der er det mange samlet», blir det veldig følsomt for dem som blir pekt på, sier Rama.

– Det som er fantastisk, er at Rama er ansatt 100 prosent som familieveileder i Oslohjelpa, men hun er også en beboer som kjenner til disse gruppene. Rama har pulsen på miljøet, fortsetter Cathrin.

Rama har nemlig bodd i bydel Sagene i 21 år, og her føler hun seg 100 prosent hjemme. Det er her hun har skapt sin identitet, etter å ha ankommet som en usikker 15-åring.

– Jeg jobber hele tiden for å passe på barna, de svake og de eldre. Jeg brenner for Sagene! Dette er mitt hjemland. Det er her jeg har blitt meg, fått utdanning og trygghet. Her har det aldri vært noen som har blikket meg eller kalt meg noe stygt, forteller Rama.

Startet somaliske livesendinger

Rama fikk idéen med å starte livestream på Facebook. Det var et stort behov for å få ut informasjon og sette i gang samtaler på somalisk. Folk fikk jo panikk fordi de måtte være inne, forteller hun. Og det var ingen steder folk i de somaliske miljøene kunne snakke om dette. Men da Rama tok på seg ansvaret, ropte folk «Yes! Endelig er det noen som tar tak!»

I den første livesendingen var det 590 som hadde benket seg foran PC-ene sine da hun satte i gang. Til nå har hun hatt fire livesendinger, med temaene diskriminering i forbindelse med korona, hverdagene familiene opplever nå, mobbing og negativ sosial kontroll. For å få mer kunnskap om temaene, snakker hun blant annet med psykolog, støttekontakter og lignende på forhånd.

– Etter at vi ble sperret inne ba jeg folk om å fortelle meg hvordan de hadde det. Jeg sa vi skulle snakke om tre positive og tre negative ting. Noen svarte at de fikk bedre tid med barna, noen har skrevet den boka de aldri fikk tid til ellers og noen syns det var kjedelig med stengte skoler, sier Rama og fortsetter:

– Nå sier folk «Oi, skal barna i barnehagen?» Det er ikke alle som tør å sende barna dit, for eksempel hvis barna har astma. Folk er også bekymret for ramadan nå, det er snakk om at man er mer mottakelig for smitte hvis man ikke drikker og får tørre slimhinner, sier Rama og tenker litt:

– Når ting skjer så brått, er det ikke rart at alle reagerer på hver sin måte.

Vil utvide sendingene

Rama har potensial til å nå ut til veldig mange med sendingene sine. Hun har over 12.000 følgere på Facebook, og ikke bare fra Norge – hun har også følgere fra blant annet Australia og USA.

Alt arbeidet hun legger i denne informasjonsspredningen er helt frivillig, det er ikke en del av jobben i Oslohjelpa, påpeker Cathrin, som tydelig er veldig stolt av sin medarbeider.

– Det kan være folk fra Lillehammer eller Hammerfest som kontakter meg og trenger veiledning. Det er mye jobb for meg, men jeg liker å hjelpe andre. Jeg ønsker å gjøre dette større enn jeg klarer selv. Dette er et viktig budskap og jeg trenger alle de ressursterke menneskene som kan bidra, fortsetter Rama.

Folk gleder seg til sendingene. Og det er ikke kun alvorsprat, Rama sprer også glede innimellom all informasjonen.

– Jeg synger litt også, vi har det moro! Jeg liker å jobbe med disse sendingene, det er en hobby for meg. Jeg har sagt i 20 år at jeg vil bli journalist i NRK, sier Rama og ler.

Har du også lyst til å følge med på Ramas livesendinger? Den neste er i kveld, lørdag 25. april, klokken 21.30. Merk at disse sendingene foregår på somalisk.

Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...