Sagene Avis
Seksjonsheader

To år siden terrorangrepet og drapet i Bærum:

– Rødt Sagene velger samhold og solidaritet

Moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum, etter terrorangrepet i august 2019. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

DEBATT: «Den uteblitte konfrontasjonen etter 22. juli har hatt sine omkostninger. Ti år er gått, og skrittet fra nasjonal konsensus til politisk konfrontasjon har ennå ikke funnet sted», skriver Rødt Sagene.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 10.08.2021 kl 13:05

I dag er det to år siden terrorangrepet på Al-Noor-moskeen og drapet i Bærum. Den 10. august 2019 forsøkte den høyreekstreme terroristen Philip Manshaus å drepe så mange muslimer som mulig. Det klarte han ikke fordi to heltemodige medlemmer av moskeen fikk stoppet ham. Før han skjøt seg gjennom nødutgangen og løsnet skudd inne i moskeen, hadde han drept stesøsteren sin i familiehjemmet. Drapet på den 17 år gamle Johanna Zhangjia Ihle-Hansen var rasistisk motivert.

Hva betyr «Aldri mer?»

Vi tenker at kritiske hendelser som terroren den 22. juli 2011 og det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen den 26. januar 2001 fører til en langvarig mobilisering og en varig endring av den politiske bevisstheten. På samme måte som drapet på Benjamin, ble det fra politisk hold erklært at den høyreekstreme terroren markerte et vannskille i norsk historie, og løfter om et «aldri mer» ble gitt.

Bare noen år etterpå fikk vi likevel de grufulle hendelsene i Bærum. Den uteblitte konfrontasjonen etter 22. juli har hatt sine omkostninger. Ti år er gått, og skrittet fra nasjonal konsensus til politisk konfrontasjon har ennå ikke funnet sted.

Berit Aaker og Bjørn O. Bjørnsen i Rødt Sagene Foto: Privat/Janina Lauritsen (arkivfoto)

«Jeg ville ikke ha brukt de ordene»

«Jeg ville ikke ha brukt de ordene», sa Erna Solberg i 2018 da hennes tidligere statsråd Sylvi Listhaug fra Frp, la ut et bilde av somaliske jihadister fra al-Shabaab med teksten «Arbeiderpartiet setter terroristenes rettigheter foran nasjonens rettigheter». Til nå har Erna Solbergs 22. juli-problem ikke handlet om det hun har sagt og gjort, men om det hun ikke har sagt og gjort.


Solbergs fremste strategi er alltid å vente til at stormen ris av, slik at regjeringen kan fortsette samlet. Bedre blir det heller ikke ved at regjeringen gir millionstøtte til organisasjoner som hevder at de jobber med menneskerettigheter og demokrati i et fleretnisk og flerkulturelt samfunn, men som sprer fordommer og hat særlig mot muslimer og også mot venstresidens og antirasisters forsvar av innvandrere og flyktninger. Human Rights Service er et eksempel på dette.

Dette holder ikke. Landets øverste leder må samle nasjonen på et mer fundamentalt nivå, og stanse konspiratoriske teorier og rasistiske uttalelser, også når de rammer politiske motstandere.

Nye angrep fra høyreekstreme digitale nettverk

Ifølge Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) vil høyreekstreme digitale nettverk prege trusselbildet framover, og nye angrep vil sannsynligvis utføres av aktører fra disse nettverkene. Det høyreekstreme tankegodset som inspirerte til terrorangrepene på norsk jord, er fortsatt en drivkraft for høyreekstremister nasjonalt og internasjonalt og har inspirert til flere terrorangrep de siste ti årene.

Internett brukes som rekrutteringsplattform og er en sentral arena for radikalisering og nettverksbygging. PST er bekymret for radikaliseringspotensialet i enkelte av disse nettverkene fordi innholdet og gruppedynamikken kan bidra til å senke voldsterskelen blant mottakerne. Gruppene gir dessuten en følelse av sosial tilhørighet.

Hva er det ved det norske samfunnet som fremmer ekstremisme og rasisme?

Fokuset som høyreekstremisme har fått, innebærer en tendens til å tenke at rasisme grunnleggende sett handler om høyreekstremisme. Dette er for mange en komfortabel holdning som legitimerer det å unnlate å ta et aktivt standpunkt og å handle overfor de mildere og mer hverdagslige former for rasisme og hatretorikk som vi jevnlig møter.


Det er avgjørende at vi tar et grunnleggende oppgjør med ideene til høyreekstremistene og deres ideologi. Vi kan ikke godta hatefulle ytringer og nettverkstroll. Men dette kan vi ikke bekjempe uten å se på hva som er årsakene til at unge mennesker radikaliseres, tyr til vold og ekstreme og rasistiske handlinger.

Vi må derfor i større grad se på hva det er ved samfunnet vårt som fremmer ekstremisme og rasisme. Det finnes ingen enkel og helhetlig profil på en soloterrorist, men det er noen faktorer og disposisjoner som går igjen der det trekkes fram dårlig tilknytning til arbeidslivet, stram økonomi og høy forekomst av psykiske lidelser – en tilstand for det vi kaller for utenforskap.

Vi kan utvikle nyttige verktøy for å avsløre ekstremisme og hatefulle ytringer, og imøtegå konspirasjonsteorier og destruktive ideologier, men vi må også ta ansvar for at vi har et samfunn som i økende grad beveger seg bort fra solidaritet, likestilling, inkludering og rettferdig fordeling av offentlig velferdstjenester. Norge er også et av landene som fører en svært restriktiv innvandrings- og flyktningpolitikk som skaper en splittelse mellom «oss» og «dem». Og dette skjer i det rikeste og lykkeligste landet i verden som de fleste ser på som et sosialdemokrati med små forskjeller og like rettigheter.

Solidaritet som motgift

Det finnes en vei ut. Den kalles solidaritet. Felles kamp for felles interesser. Vi får trygghet og fellesskap. Det rommer også et betydelig antirasistisk potensial. Den farligste giften mot solidariteten har alltid vært at det pekes ut en eller annen gruppe, gjerne en som er ekstra
synlig, og som allerede har en utsatt posisjon.

Om knappe fem uker er det Stortingsvalg. Rødt Sagene mener at det er ikke nok å fjerne Solberg-regjeringa, men at det må bli et nødvendig vendepunkt i kampen mot forskjells-Norge. Rødt Sagene velger samhold og solidaritet. Sammen står vi sterkere mot de få som velger hat, rasisme og umenneskeliggjøring.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...