Sagene Avis

Sagene Avis

Sagene-boliger dyrest i Oslo

DYREST: OBOS-boligene i bydel Sagene hadde i januar Oslos høyeste kvadratmeterpris. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Bydel Sagenes OBOS-boliger hadde i januar den høyeste kvadratmeterprisen i Oslo. Selv om januar tradisjonelt er en sterk måned, må vi helt tilbake til starten av 2011 for å finne lignende prisvekst.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO/BYDEL SAGENE: Prisene på OBOS-boliger i Oslo steg med 9,6 prosent i januar, sier OBOS i en pressemelding.

– Vi tror året vil ende med en prisoppgang på rundt fem prosent i Oslo i 2020, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.

Etter en overraskende stor prisnedgang på 5,6 prosent i desember, har prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo-området gjort et kraftig hopp. Prisene er dermed 5,9 prosent høyere enn i januar i fjor.

Økt over 5000 siden i fjor

I januar var den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for OBOS-boliger i hovedstadsområdet 65.259 kroner.

På landsbasis gikk prisene opp med 8,2 prosent fra desember til januar. Kvadratmeterprisen var på 56.659 kroner i januar. Dette er 4,6 prosent høyere enn i januar i 2019.

I bydel Sagene var den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen (inkludert fellesgjeld) på 85.783 kroner i januar. En økning fra 80.941 kroner på samme tidspunkt i fjor.

Dermed hadde OBOS-leilighetene i Sagene i januar høyest kvadratmeterpris. Nest dyrest var St. Hanshaugen, med 85.096 kroner per kvadratmeter.

– Nå er prisene på et mer riktig nivå

Selv om januar tradisjonelt er en sterk måned, må vi helt tilbake til starten av 2011 for å finne en prisvekst i nærheten av veksten i årets første måned.

I januar 2011 gikk prisene opp med 6,8 prosent i Oslo-området, noe som også var en uvanlig sterk vekst. I snitt har nemlig OBOS-prisene økt med 3,0 prosent i januar i perioden 2004 – 2019.

Sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS mener den uvanlig sterke veksten i januar i år, er en korreksjon etter det kraftige prisfallet på slutten av fjoråret.

– Nedgangen i desember har sammenheng med at det var en del boliger som hadde ligget lenge til salgs som ble solgt. Samtidig var det relativt få salg i desember, noe som påvirker statistikkgrunnlaget. Vi tror at prisene nå er tilbake på et mer riktig nivå, sier Monsvold.

Hun understreker at boligmarkedet er preget av høy aktivitet, selv om det ble omsatt noen færre OBOS-boliger i januar i år enn i fjor.

Aksepterte lavere bud

Hans Anders Skjølberg, daglig leder av OBOS eiendomsmeglere, tror en treg høst gjorde at en del boligselgere mot slutten av året aksepterte en noe lavere pris enn de hadde håpet på for å komme seg videre.

– Vi solgte flere boliger i november og desember i fjor enn i samme måneder i 2018, dette bekrefter at motivasjonen for å få solgt var høy mot slutten av året. Vi har med oss færre boliger over i det nye året enn vanlig. Dermed har vi flere nye objekter for salg, bedre besøk på visningene og mer aktive budrunder på nyåret. Da går prisene som regel opp, fastslår Skjølberg.

Monsvold påpeker videre at boligmarkedet har vært godt balansert gjennom store deler av 2018 og 2019.

– Vi har tro på at boligmarkedet vil være i god balanse også i år. Vi anslår at det vil bli en moderat prisvekst på rundt 3,5 prosent på landsbasis. I Oslo forventer vi en prisoppgang på rundt 5 prosent i 2020.

Hun mener utsikter til god lønnsvekst og uendret rente er faktorer som trekker prisene opp.

– Vi forventer bra aktivitet i boligmarkedet. Samtidig tror vi kombinasjonen av høy gjeld i husholdningene, boliglånsforskriften og opprettelsen av gjeldsregister, vil legge en demper på etterspørselen og prisveksten. På landsbasis er det også fortsatt mange boliger til salgs – både nye og brukte.

Bekymret for Oslo-markedet

Monsvold ser med bekymring på at det, ifølge OBOS, ser ut til å bli bygget for få boliger i Oslo de neste årene.

– Dette har sammenheng med at det er regulert få boliger. Samtidig er det en sterk nedgang i antall igangsettingstillatelser.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det i fjor gitt 2659 igangsettingstillatelser i Oslo, en nedgang på 18 prosent sammenlignet med 2018. Med unntak av 2014 og 2015, må vi tilbake til 2010 for å finne lavere tall.

Samtidig har folketallet økt med om lag 10.500 de siste fire kvartalene. Det er også ventet markant færre nye ferdigstilte boliger de neste månedene, samtidig som bruktboliglageret var lavere i desember i fjor enn hva det har vært de to forrige årene.

– Dette taler for at prisveksten i Oslo blir høyere enn i landet ellers. Vi blir derfor ikke overrasket om prisveksten i Oslo blir på over fem prosent, sier Monsvold, og fortsetter:

– Det er positivt at flere unge førstegangskjøpere kom seg inn på boligmarkedet i Oslo i fjor, men vi er bekymret for at denne trenden ikke vil fortsette. OBOS vil derfor ha fokus på å utvikle nye boligkjøpsmodeller som kan bidra til å senke terskelen for folk i alle aldre som ønsker å eie sin egen bolig, i tillegg vil vi fortsette å holde høyt trykk på boligbyggingen i Oslo.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...