ANNONSE
ANNONSE
Sagene Avis
Seksjonsheader

Mener Sagene skal være bydelen med det store hjertet:

«Sammen kan vi bekjempe hatet, men vi må tørre å snakke om det»

Jørgen Foss (Ap) Foto: Janina Lauritsen (arkivfoto)

KOMMENTAR: «Jeg mener det er viktig at bydelens ungdomsklubber, skoler, frivillige organisasjoner, seniorsenteret, bibliotek og andre steder der folk ferdes tar et tydelig standpunkt og sier nei til hatprat og rasisme», skriver Jørgen Foss (Ap).

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2021 kl 12:59

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

I januar var det tyve år siden en uskyldig ung gutt ble brutalt knivdrept på Holmlia i Oslo, fordi han «så annerledes ut». Samtidig er det i juli ti år siden 69 barn ble massakrert på en øy i Hole kommune fordi de hadde en drøm om et bedre samfunn uten hat. I denne sesjonen skal bydelsutvalget gi høringssvar til Oslo Kommunes Handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger. Dette er kanskje det viktigste høringssvaret vi avgir i denne perioden.

Da vi tiltrådte i denne perioden sa de rødgrønne partiene i denne bydelen at Sagene skal være en antirasistisk sone og vi ga marsjordre til direktøren om at det skal etableres en handlingsplan mot rasisme. Dette er viktige politiske signaler som sier noe, om hvilken bydel vi vil ha. Arbeiderpartiet godtar ingen form for rasisme, eller hatefulle ytringer i våre gater!

Men hva er egentlig dette hatpratet?

Hatprat er tekster, ord, bilder og symboler som blir brukt for å spre hat, trusler og oppfordre til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhørighet. Hatprat kan for eksempel bli ytret i form av en kommentar under en kronikk på en nettavis eller under en post på Facebook. Hatprat kan også være en rasistisk video på YouTube eller et bilde som fremstiller en gruppe i et svært negativt lys som blir delt på sosiale medier. Hatprat er ytringer som svekker en persons eller en gruppes menneskerettigheter.

Mange av de som blir utsatt for hatprat skiller seg gjerne fra samfunnsnormene og forventninger til hvordan en skal være. Det er ofte de av oss som oppfattes som «annerledes» som mottar hatprat. Dette kan knyttes til ulike diskrimineringsgrunnlag som: etnisitet, kjønn, legning, kjønnsuttrykk, religion, eller funksjonsevne.

ANNONSE

Hva kan vi gjøre?

I 2013 ble den europeiske No Hate Speech Movement startet av Europarådet som et svar på 22. juli-terroren i Norge. Det er viktig at vi både lokalt og nasjonalt støtter oppunder grupper og steder som: Werglandssenteret, Narviksenteret, Utøya og Stopp Hatprat-bevegelsen i Norge.

Som sosialdemokrat er jeg opptatt av at vi som samfunn må stå opp mot hatet og støtte de initiativer som finnes for å slå ned på hatet som finner sted i vår bydel, by eller nasjon. Hatprat er skadelig for individer som opplever det, det hindrer demokrati og deltakelse, det kan knyttes til ekstremistiske verdensbilder, og det står i veien for et inkluderende, demokratisk samfunn hvor alle skal kunne føle seg trygge, på internett og ellers.

Jeg mener det er viktig at bydelens ungdomsklubber, skoler, frivillige organisasjoner, seniorsenteret, bibliotek og andre steder der folk ferdes tar et tydelig standpunkt og sier nei til hatprat og rasisme. Jeg vil oppfordre disse aktørene til å i løpet av året vise sin motstand mot hatprat og at vi sammen som bydel hyller mangfold og inkludering.

Sammen kan vi bekjempe hatet, men vi må tørre å snakke om det, og sette det på dagsorden!

ANNONSE

Jørgen Foss (Ap)
Nestleder av Sagene bydelsutvalg

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE