Hvis lånet misligholdes vil kredittyter stille seg bakerst i køen, til fordel for de bankene som har sikkerhet i låntakers eiendeler (f.eks bolig og bil). Risikoen for långiver er dermed høyere, sammenlignet med et sikret lån.

Økt risiko medfører at banken krever en høyere rente som kompensasjon. Det er årsaken til at forbrukslån har en langt høyere rente enn bl.a. boliglån.

Lån uten sikkerhet tilbys i dag av de fleste finansinstitusjoner, der noen har valgt å spesialisere seg innen feltet. Produktet markedsføres i tillegg under mange forskjellige navn, inklusive forbrukslån, smålån, varefinans og kredittkort.

Kan disponeres fritt

Et forbrukslån kan i utgangspunktet disponeres slik man selv ønsker, enda det finnes visse unntak. Bankene vil for eksempel ikke låne ut penger uten sikkerhet hvis formålet er å finansiere egenkapital ved kjøp av bolig.

Store rentedifferanser

Lån uten sikkerhet kan være til hjelp i utvalgte situasjoner, men det må brukes med forsiktighet. Pådrar man seg for mye dyr gjeld kan det være lett å miste kontroll over sin egen privatøkonomi.

Mye av dette skyldes kostnadsnivået på usikret finansiering. Lånene er kjent for å ha en relativt høy rente, noe som særlig gjelder bruken av kredittkort.

Tall hentet fra Norges bank viser at et gjennomsnittlig forbrukslån koster omkring 14% (eff.rente). Til gjengjeld finnes det noen banker som krever renter over 200% i form av såkalte mikrolån.

Unngå følgende

Generelt forbruk
Selv om det kalles forbrukslån, vil rent forbruk være det siste slike lån bør brukes til. Kjøp av feriereiser, festing, elektronikk og lignende bør man alltid spare opp til selv.

Bruken av forbrukslån til å finansiere denne typen aktiviteter kan fort skape en ond spiral hvor man mister kontroll over sitt eget forbruk.

Lang nedbetalingstid
Mange velger i tillegg en lang nedbetalingstid på lånet sitt. Å utvide nedbetalingstiden vil føre til at renteomkostningene stiger kraftig. Forsøk derfor å betale tilbake alt du skylder så raskt som mulig. En god regel er at du aldri bør velge en nedbetalingstid som overstiger 1 år.

Refinansiering av lån
Man bør også utvise forsiktighet ved refinansiering av dyre lån og kreditter. Å bruke ett lån for å betale ned et annet kan være en oppskrift på økonomiske problemer. Problemet vil oppstå dersom man bruker besparelsen til å øke forbruket sitt.

Man glemmer å sammenligne priser

Når man skal søke forbrukslån er det viktig å bruke tid på sammenligning av ulike aktører og betingelser. En oversikt over lån uten sikkerhet hentet fra billigeforbrukslån.no, viser at majoriteten av bankene krever renter på mellom 8,00% og 25%.

Noen av de punktene du bør se på er:

• Hvilken effektiv rente banken krever.
• Hvordan nedbetalingstiden påvirker renten.
• Hvorvidt det tilkommer andre gebyrer som etablerings- eller termingebyr, og størrelsen på disse.

Litt om beløpsgrenser

I Norge er det mulig å låne alt fra noen få tusenlapper og opptil 500.000 kroner. De laveste summene klassifiseres ofte som mikrolån og nedbetalingstiden kan være så kort som 1 måned.

For et gjennomsnittlig forbrukslån vil du tilbys en nedbetalingstid på alt fra 1-5 år. Tidligere var det mulig å få inntil 15 år til nedbetaling, men dette ble nylig strammet inn av Finanstilsynet.

Det bør samtidig nevnes at du står fritt til å innfri gjelden før den opprinnelige avtalen utløper. Ved førtidig nedbetaling av forbrukslån har ikke banken rett til å kreve overkurs, og du straffes heller ikke i form av ekstra gebyrer.

Husk før du søker

Før du søker om et lån uten sikkerhet er det viktig at du går gjennom din egen privatøkonomi. Det vil lønne seg å sette opp et budsjett som viser akkurat hvor mye penger du har disponibelt hver måned.

Hensikten er å kartlegge hvor mye penger du har råd til å betale ned på månedlig basis, uten at det skaper økonomiske utfordringer. Sørg i tillegg for å legge inn en ekstra margin, i tilfelle du skulle få noen uventede kostnader i fanget. Dette kalles ofte for bufferkonto og er ment å dekke uforutsette utgifter.

Disse gebyrene vil du støte på

Ved opptak av forbrukslån vil bankene kreve seg ekstra betalt med diverse gebyrer.

Når gebyrene kombineres med lånets nominelle rente ender man opp med den effektive rentesatsen. Her ser du hvilke gebyrer det er snakk om:

1. Etableringsgebyr - Dekker opprettelsen av gjeldsbrevet.
2. Gebyr per termin - Kreves hver 3. måned og er ment å dekke vedlikehold av avtalen.
3. Fakturagebyr - Som oftest slipper du å betale dette gebyret hvis du velger e-faktura.
4. Gebyr for betalingsutsettelse - Noen banker lar deg utsette den månedlige betalingen i bytte mot et gebyr.
5. Låneforsikring - Her betaler du en fast sats av terminbeløpet for å dekke forsikringen i løpet av lånets levetid.