Sagene Avis

Slik blir hverdagen etter pandemien

Mindre tilfeldig klemming, lavere terskel for bruk av munnbind og bedre hygiene vil trolig prege det norske samfunnet i kjølvannet av pandemien, ifølge helsetoppene. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Hyppigere munnbindbruk, mindre håndhilsing og bedre hygiene er blant helsetoppenes anslag for hvordan hverdagen vår blir når pandemien én dag er over.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 15.03.2021 kl 10:51

OSLO: Det er ett år siden nedstengningen i Norge, og nå har helsemyndighetene bedt koronatrøtte nordmenn om å bli med på et siste krafttak mot koronaviruset.

En vaksinekabal i stadig endring, samt utviklingen av virusvariantene, blir avgjørende for når den store gjenåpningen av Norge skal starte.

Men én dag vil Verdens helseorganisasjon (WHO) offisielt erklære pandemien som over. Likevel vil den by på etterdønninger. Hvordan vil egentlig den nye hverdagen etter pandemien bli?

– Vi vil antakelig være enda mer forsiktige enn før pandemien. Vi vil nok ta med oss de gode rutinene knyttet til hygiene, og å være hjemme når vi er syke. Kanskje litt mer avstand og slikt i alle fall i en periode i starten, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB.

Helseminister Bent Høie (H) tror at vi kommer til å utveksle mindre tilfeldige håndtrykk når pandemien er over. Foto: Frank May/NTB

Mindre klemming og mer munnbind

Helseminister Bent Høie (H) tror at terskelen vil bli lavere for å bruke munnbind når man skal ut av døra i ulike ærend, spesielt i de større byene. Men ikke nødvendigvis for å beskytte seg selv.

– Dersom man våkner en morgen og er litt forkjølet, og man skal i et møte eller på en konsert, så tar man på munnbind fremfor å avlyse, sier Høie til NTB.

– Det blir nok også litt mindre tilfeldig håndhilsning og klemming, sier Høie, som sier han tror nordmenn har lært mye om smittsomhet det siste året.

Avdelingsdirektør Line Vold i FHI tror også at bruken av munnbind kan bli hyppigere. Hun peker på at det i Asia er vanlig å bruke munnbind i forbindelse med luftveissymptomer, som en høflig gest overfor sine medmennesker.


– Vi har jo nå endret litt innstilling til munnbind sånn sett, og det vil nok kanskje henge i også etter pandemien, sier hun til NTB.

Munnbind vil trolig bli et hyppigere syn i Norge etter pandemien, ifølge helsetoppene. Her har noen satt et munnbind på statuen av krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby i Karl Johans gate i Oslo. Foto: Cornelius Poppe/NTB

Konserter og reising

Nøyaktig når nordmenn igjen kan stå side om side tettpakket i fullsatte musikklokaler for å se favorittbandene sine, er Høie usikker på.

– Men jeg håper jo at det vil skje i løpet av dette året, sier han.

Guldvog tror at det vil kunne skje i løpet av høsten, men at man i en mellomperiode kanskje blir nødt til å fortsette å holde avstand til hverandre på slike arrangementer.


– Det kan også være at man har innrettet lokalene slik at man kan være i grupper på åtte-ti personer, og på den måten gjøre en eventuell smittesporing litt enklere, sier han.

– Når kan vi reise som vanlig igjen, tror du?

– Det er litt vanskelig å si, fordi det henger sammen med hvordan situasjonen blir i Europa og resten av verden, sier Guldvog.

– Vi må nok regne med i ett år eller to framover at det i deler av verden vil være ganske stor smittespredning av covid-19. Så de som er uvaksinert, vil ha en risiko for å reise mellom land og i alle fall mellom kontinenter.

Både helseministeren og helsedirektøren tror at det er håp om å igjen kunne stå sammen med fremmede mennesker på konsert innen 2021 er omme. Men i begynnelsen blir det trolig med avstandsregler, ifølge Guldvog. Foto: Heiko Junge/NTB

Må leve med viruset videre

For selv om pandemien én dag tar slutt, så vil vi fortsatt måtte finne oss i å leve side om side med koronaviruset. Det kommer nemlig ikke til å bli helt utryddet, sier Line Vold.

– Vi kommer antakelig til å leve med koronaviruset som en sykdom som sirkulerer i befolkningen, og smitte vil sannsynligvis oppdages i uvaksinerte grupper fra tid til annen, sier hun.

Covid-19-tilfeller vil trolig gå inn i FHIs løpende overvåking, på lik linje med en rekke andre sykdommer.

Men akkurat hvor mye koronasmitte som vil skje de neste årene, er ennå usikkert, ifølge Vold. Men de tror at det vil kunne holde seg på et veldig lavt nivå.

– Vi vet at det er store legemiddelfirmaer som allerede nå jobber med å se på hvordan man kan justere vaksiner om det dukker opp nye varianter som vaksinene ikke biter på, sier hun.

Arrene etter pandemien

Det blir stadig nye forsinkelser i vaksineleveransene, men samtidig kommer stadig nye avtaler på plass. Også utviklingen for de nye variantene av viruset blir fulgt nøye med på. Det kan dessuten fremdeles dukke opp nye varianter vi ennå ikke har sett, minner Guldvog om.

– Men jeg tror at vi utover høsten med stor sannsynlighet vil kunne bringes tilbake til en ganske normal situasjon, sier Guldvog.

Høie sier at dersom alt går etter planen, vil 2022 oppleves som et hvilket som helst annet år før pandemien.

Han minner likevel om at selv om pandemien er over, vil samfunnet være preget av dype arr.

– Selv om hverdagen kommer tilbake til de fleste av oss, så vil ikke det gjelde alle. Det må ikke vi ledere glemme på vei ut av pandemien. Vi må ikke miste av syne de som sitter hjemme med mer varige mén, sier Høie.

Helsedirektør Bjørn Guldvog, helseminister Bent Høie (H) og avdelingsdirektør Line Vold i FHI jobber alle på spreng med å håndtere den pågående pandemien. Men alle tre har gjort seg opp sine tanker om hvordan hverdagen blir når pandemien er over. Foto: Terje Pedersen/NTB

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...