SOMMERPRATEN: I sommer slår Sagene Avis av en prat med en rekke lokalprofiler. I Sommerpraten blir du bedre kjent med de lokale fjesene, og hva de skal i sommer.

Camilla Stoltenberg, bosatt i nabobydel Nordre Aker, var som direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) med på å gi rådene som førte til at Norge stengte ned 12. mars.

I Sommerpraten forteller hun om hvordan sommeren blir, hvordan hun klarte å finne roen og hva hun husker best fra dagen landet stengte ned.

– Hva er du opptatt av for tiden?

– Jeg er opptatt av utbruddet og håndteringen av koronaviruset i Norge, og ikke minst i verden.

Jobber fra sommerstedet

Stoltenberg forteller at hun har den samme planen denne sommeren som hun pleier å ha.

– Planen er å være på sommerstedet vårt på Hvaler. Der er jeg nå, men jeg jobber en del herfra. Det er fint, sier Folkehelseinstitutt-direktøren i Sommerpraten.

Nordberg-bosatte Camilla Stoltenberg er direktør ved Folkehelseinstituttet. Her er hun fotografert for to år siden. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Hun vil følge med på det som skjer og sørge for at det er en sammenheng hele veien, også i nå i sommerferien.

– Selv om det ser bra ut i Norge nå med lite smitte og få som er alvorlig syke, er vi i en spesiell situasjon. Pandemien er ikke over, og vi har fremdeles ikke vaksine eller behandling, understreker hun.

Gjemsel og boksen går

– Hva er ditt beste sommerminne?

– Det er mange veldig gode sommerminner å velge mellom. Det er å ha familien samlet, store middager, lange samtaler og å leke sammen. Å leke boksen går og gjemsel med naboer, venner og familie.

– Hva førte deg til bydelen?

– Vi ønsket å bo i tomannsbolig da vi hadde små barn med broren min (Jens Stoltenberg, journ. anm) og hans familie. Vi fant et hus som passet, og flyttet inn sammen.

Da de flyttet inn, forestilte hun seg ikke at de ville bli boende på Nordberg.

– Jeg var så knyttet til Oslo sentrum. Men så viste det seg at jeg er minst like knyttet til utsikten, nærheten til skogen, og sykkelturen opp bakkene på vei hjem fra byen.

Fremover er det håndteringen av koronaviruset som har førsterett på Stoltenbergs planer.

– Jeg har ingen andre planer enn å jobbe med det og sørge for at Folkehelseinstituttets medarbeidere får arbeidsbetingelser som gjør at de kan fortsette å jobbe så godt som de har gjort hittil. Det er et stort engasjement og en helt spesiell stemning. Alle bidrar hele tiden, men vi må også sørge for at folk får hvile, forklarer Stoltenberg, som er utdannet lege og har doktorgrad i epidemiologi.

Alvor

Torsdag 12. mars vil skrives inn i historiebøkene. De mest inngripende tiltakene i norsk fredstid ble innført for å begrense spredningen av koronaviruset.

På pressekonferansen klokken 14 sto Stoltenberg rakrygget med helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), statsminister Erna Solberg (H) og helsedirektør Bjørn Guldvog. Foran et oppbud av journalister og fotografer og med «hele» Norge som fulgte med, skal de presentere de inngripende tiltakene.

Torsdag 12. mars stenges store deler av Norge ned. På en pressekonferanse med statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) og helsedirektør Bjørn Guldvog (t.h.) orienterer FHI-direktør Camilla Stoltenberg (t.v.) befolkningen om de nye tiltakene for å bekjempe koronaviruset. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I forkant hadde de bidratt med råd til regjeringen og Helsedirektoratet.

– Fra og med den dagen tok alle situasjonen så alvorlig og hadde den forståelse for inngripende tiltak. Det var stor usikkerhet om hva som var situasjonen og hva som var riktig å gjøre, men likevel fikk vi en følelse av at vi var på rett vei, sier hun.

– Følelsen av samstemmighet er vesentlig, fortsetter hun.

Det er alvoret Stoltenberg husker best fra torsdagen i mars.

– Samtidig den følelsen av at det var samsvar mellom vår forståelse av alvoret og politikerens tolkning og forståelse. Det var en betryggende følelse i situasjonen.

Aldri vært sikrere

– Tenkte du noen gang: «hvorfor har jeg denne jobben»?

– Nei, tvert i mot, svarer hun kjapt med en sikker stemme, før hun utdyper:

– Jeg har aldri tenkt det i denne perioden. Jeg tenker ikke det vanligvis heller, smiler hun.

Stoltenberg synes det har vært krevende å gi råd og bidra til gode beslutninger når det er så mye usikkerhet og mye man ikke vet.

– Vi har kunnskap, og kunnskapen blir gradvis bedre, men vanligvis stiller vi strenge krav til vitenskapelig kunnskap som skal gi grunnlag for drastiske tiltak, tiltak som kan skade og som kan koste dyrt. Å vite at vi sikkert tar feil en del ganger, men likevel må velge, er krevende.

Camilla Stoltenberg under en av de daglige pressekonferansene om koronasituasjonen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

– Har du klart å finne roen?

– Jeg finner stor ro i det å konsentrere meg så mye om én ting. Infeksjonssykdommer, smittevern og pandemier har ikke vært mitt spesifikke fagfelt som forsker og lege. Jeg har selvfølgelig kunnet en del om det fordi jeg har vært svært opptatt av det som leder for Folkehelseinstituttet, men jeg har lært enormt mye de siste månedene. Det å kunne konsentrere seg om noe som åpenbart er viktig, finner jeg stor ro i, avslutter hun.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!