AKERSELVA: Arrangementene er et samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo kommune ved Bymiljøetaten, Avantor AS og Oslo Elveforum, og det er en del av det offisielle programmet til Oslo som Europeisk Miljøhovedstad.
Årets første AkerselvaAkademi holdes i Avantors lokaler i Nydalsveien 28, tirsdag 26. februar kl. 17-19, og har tema: Akerselvas miljøhistorie de siste 100 år – fra rynke til smil takket være – ja, hva da?
Akerselva ved Bjølsen, februar 2019. Foto: Elias Horsfjord Glomnes
Initiativ fra Nordre Aker-forsker
Sindre Langaas fra Nordre Aker er forskningsleder for seksjon vann og samfunn ved NIVA, og er initiativtaker til AkerselvaAkademiet.
Motivasjonen for å arrangere AkerselvaAkademiet er at Akerselva har en enormt stor betydning for Oslos bebyggere som rekreasjonsressurs, og i senere år også som en nasjonal og internasjonal turistmagnet – bl.a. framsnakket av New York Times, forklarer han.
Det arrangeres mye populærvitenskapelig som handler om Akerselvas industri- og kulturhistorie, men selve Akerselvas utvikling miljømessig og på andre måter har stort sett blitt uteglemt i denne.
– Vi ønsker å rette søkelyset på Akerselvas miljøtilstand, utvikling, og trusler i fortid og nåtid. Vi ønsker å være ganske nåtidsfokuserte, selv om særlig den første populærvitenskapelige kvelden tirsdag 26. februar kommer til å skue realt bakover i tid, sier Langaas.
Knud Graahs bomuldsvarefabrikk ved Akerselva, fotografert ca. 1930-1935. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Musem
Akerselva Miljøpark
Denne første kvelden vil NIVAs tidligere direktør Haakon Thaulow fortelle om Akerselvas miljøtilstand under de industrielle glansdagene i Nydalen og på Sagene.
Ida Fossum Tønnesen, tidligere direktør for Park- og idrettsvesenet i Oslo kommune, vil fortelle om det unike samarbeidet mellom Oslo kommune og daværende miljøminister Sissel Rønbeck for å rydde opp i den miljømessige elendigheta som rådet, og som resulterte i etableringen av Akerselva Miljøpark for 30 år siden.
Tidligere miljøvernminister Sissel Rønbeck går daglig langs Akerselva. Foto: SAGENE AVIS/PRIVAT
I dag er Akerselvas miljøtilstand god i de øvre delene over Nydalsdammen, mens strekning derfra og ned til utløpet for mange økosystemelementer er god, mens den for andre igjen er dårlig. Tilstanden for vannlevende insekter og andre smådyr er f. eks. dårlig. Det har ikke hindret at laksebestanden har klart å gjenetablere seg etter klorutslippet i 2011.
Dette og andre, relativt «ferske» kjemiske utslipp, vil for øvrig være tema den andre forelesningskvelden den 26. mars.
Mikroplast
– Er Akerselva egentlig frisk og ren i dag, Sindre Langaas?
– Stor sett så kan elva karakteriseres som kjemisk frisk og ren, men etter kraftige regnskyll med mye overvann, havner mye av dette i avløpsrør der noen av disse har overløp til Akerselva. Da finnes det risiko for bakterieforurensing og bading bør unngås. Dessuten kommer det nye forurensende stoffer. NIVA har bl.a. sett på mikroplast i både bunnsedimenter og vannet og konsentrasjonene er ganske høye, sier Langaas.
Akerselva ved Bjølsen, februar 2019. Foto: Elias Horsfjord Glomnes
Industriell utvikling
– Hvilke faktorer har påvirket elva fram til slik den er i dag?
– Akerselva har historisk vært ekstremt påvirket av den industrielle utviklingen over tid, både gjennom utslipp av forurensende reststoffer og oppdemming av elva flere steder, uttak av vann og bruken av elva som avløpsrenne for kloakk. Men disse problemkildene er nå nærmest helt borte, så de seneste årtiender – særlig etter etableringen av Akerselva Miljøpark – har det skjedde en formidabel forbedring av vannmiljøtilstanden, sier Langaas.
Akerselva, under Kristoffer Aamots bro. Foto: Elias Horsfjord Glomnes
Mink
– Hvilke utfordringer står elva overfor i årene som kommer, når Oslo stadig vokser?
– Risikoen for ulike typer kjemikalieutslipp er fortsatt til stede. Seinest i forrige uke var det et oljeutslipp ved Hovinbekken der oljen rant i rør over til Akerselva, heldigvis ved utløpet, sier Langaas.
– Ellers er det stadig vekk nye miljøfarlige stoffer som oppdages og som kan skade økologien i elva. De seinere år har også minken gjort sitt inntog til Akerselva. Den er glupsk på både kreps og fisk, og som fremmed art bør den utryddes. Men generelt er den største utfordringen for Akerselva nok å unngå at eiendomsutvikleree bygger seg for tett på elva og for høyt nære elva. Dette reduserer den store verdien som Akerselva og dens bredder har for befolkningen som rekreasjonsressurs og dessuten er dette ugunstig for mange av organismene.
Våre lenser er lagt ut ved utløpet til Akerselva ved Operaen. Vi vil ha lenser liggende her så lenge behovet tilsier det.— Oslo 110-sentral (@Oslo110sentral) February 13, 2019
Du kan lese mer om AkerselvaAkademiet på Oslo kommunes nettsider.
Nyhetsbrev fra Sagene Avis
Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!
