Sagene Avis

«Torshovgården 100 år etter»:

Slik ser arkitektstudentene for seg Torshovtoppen

Studentene Emma Elise Ødegaard, Aliese Isungset Agbota, Frida Høidahl og Aline Maxe syns det har vært veldig kult å sette seg inn i den gamle stilen på Torshov og se den mot det mer moderne. Foto: Janina Lauritsen

Arkitektstudentene ved AHO har analysert områdene på Torshov og intervjuet flere beboere, for å finne frem til den beste kombinasjonen av nytt og gammelt i sine forslag til nye bygg på Torshovtoppen.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 21.12.2021 kl 18:00

TORSHOV:Studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har laget 30 prosjekter i oppgaven «Byboligen: Torshovgården 100 år etter», med nye bygg inspirert av Torshov-kvartalene.

Studentene har dette semesteret, i grupper på to og to, utviklet vår tids Torshov-gårder.

I lys av arkitekturopprøret har studentene forsket på hvordan det historiske miljøet på Torshov kan inspirere og tas med inn i ny boligarkitektur. Det er også forsket på hvordan den sosiale boligbyggingstradisjonen som ligger bak Torshov-planene kan tas med inn i nye boliger som er overkommelige for allmennheten.

Oppgaveteksten forteller at byene våre alltid har vært i endring. I så måte er tilvekst av nye boligprosjekter og endring av kjente bymiljøer naturlig og nødvendig for videre utvikling. Spesielt når etablerte deler av byene våre transformeres, skapes motforestillinger og debatt. Et eksempel på dette er Torshovtoppen, hvor beboere i bydelen protesterer kraftig på at eiendomsutviklernes planer for nye boligprosjekter anses å ødelegge Torshovs karakter og kvaliteter, skrives det.

Se bildeserie med illustrasjoner av prosjektene nederst i saken!


AHO-student Magnus Ravlo Stokke har tidligere hatt et leserinnlegg i Sagene Avis, hvor han la frem idéen om et høyhus på Torshovtoppen. Det kan du lese her:

Magnus Ravlo Stokke la frem idéen om et høyhus på Torshovtoppen. Foto: Janina Lauritsen

– Alternative løsninger i en fastlåst sak

– Vi har stimulert studentene til å se på de gamle kvartalene inn i en ny Torshovtoppen, som er en fastlåst sak mellom utbygger, beboere og bydel. Her har studentene kommet med alternative løsninger, sier Espen Surnevik, prorektor for utdanning - AHO, til Sagene Avis.

Espen Surnevik, prorektor for utdanning - AHO. Foto: Janina Lauritsen

– Vi ser i dag at dette er et av de mest attraktive boområdene i Oslo, 100 år etter at de ble bygget. Det er interessant om vi kan ta noe av de kvalitetene inn i nye prosjekter. Men vi skal ikke selge inn dette prosjektet, vi bare belyser mulighetene, påpeker han.


Studentene Frida Høidahl, Aline Maxe, Aliese Isungset Agbota og Emma Elise Ødegaard syns det har vært veldig kult å sette seg inn i den gamle stilen og se den mot det mer moderne. De har brukt mye tid på å analysere området, forteller de.

– Det er spennende å se hva som ble tenkt for 100 år siden, og se på hva vi vet i dag som kan forbedre et nytt prosjekt.

Studentene har intervjuet flere beboere på Torshov. Da lærte de at store, grønne, åpne bakgårder med et fellesskap er viktig for mange.

– Det var forskjellige meninger om det bør være balkonger eller ikke. Men vi valgte å ikke tegne inn balkonger i prosjektene våre, vi har fokus på bakgårdene.

Mange av studentene har stor fokus på det grønne og har prøvd å få en åpen eplehage inn i prosjektet.


– Vi tenker at folk egentlig ikke vil at det skal være noe i eplehagen i det hele tatt. Det er vanskelig å komme på godsiden med alle.

Tomteeier Bastia Eiendom AS og arkitektfirmaet Urba AS har fått mye kritikk for sine to planforslag, og de har fått nei fra alle etater.

– Kritikken har vært at Bastias forslag virket veldig voldsomt. Vi fikk beskjed om å ikke tenke så mye på disse forslagene i prosjektet vårt, men vi har gjort det likevel. Vi har prøvd å være ydmyke og høre på beboerne, og tenke på kvalitetene som allerede er der. Dette er jo en skoleoppgave, men vi har tenkt realistisk.

Prosjektene henter inspirasjon fra de eksisterende Torshovkvartalene. Foto: Janina Lauritsen


– Hva har dere lært av å studere Torshovkvartalene?

– Det er ikke så lett å bygge for så mange. Det er mange punkter å tilpasse seg i en bydel som allerede er etablert. Så hvordan starter man et slikt prosjekt? Vi syns det er fint slik vi gjorde det, ved å analysere området og snakke med beboerne. Vi tror alle har blitt glade i Torshov, og det er positivt for oppgaven. Vi har jobbet lenge med dette, arkitektene i dag har kanskje ikke tid til å bruke så lang tid som oss.

Vil beholde eplehagen

Frida Høidahl og Aline Maxe har samarbeidet i oppgaven. De har utført en analyse av næringstilbudene i området.

Aline Maxe og Frida Høidahl Foto: Janina Lauritsen

– Mye er knyttet til Vogts gate, så vi har laget et næringsstrøk midt på tomta vår. Vi har også laget mer private bakgårder, som er en av kvalitetene på Torshov.

– Vi vil også beholde mesteparten av eplehagen. Vi besøkte den og mener den må utnyttes og brukes mer enn i dag.

De har utarbeidet et forslag som ikke overskrider høyden som allerede er i dagens Torshovkvartaler.

– Og vi har laget fasader og uttrykk som finnes der allerede, men likevel med noe nytt og moderne. Vi har tatt inn mange av fargene fra Torshov, og fått inn mye lys og åpenhet.

Frida Høidahl og Aline Maxe sitt prosjekt. De har brukt mange av fargene som i dag finnes på Torshov. Foto: Janina Lauritsen

Intervjuet beboere i Frankrikegården

Aliese Isungset Agbota og Emma Elise Ødegaard har hentet inspirasjon til prosjektet ved å intervjue beboere i Frankrikegården.

– Vi har valgt å tilpasse oss tomta på Torshovtoppen slik den er, og ikke rive noe eller gjøre så mye ut av terrenget, og ta vare på vikinggraven. Vi har valgt å åpne bygget ut mot eplehagen, her kan man møtes for å lage middager, drikke en kopp kaffe sammen eller ha arrangementer. Vi har også lagt inn store trapper man kan sitte i for å nyte eplehagen.

Emma Elise Ødegaard og Aliese Isungset Agbota Foto: Janina Lauritsen

Jentene har prøvd å utforske egen stil, med moderne innslag siden oppgaven faktisk er «Torshovgården 100 år etter». De har brukt tre i fasaden, og betongelementer kombinert med tre innvendig.

– Byggene har stått i 100 år, det vil vi at våre også skal kunne gjøre. Leilighetene kan endres innvendig, slik at man kan få plass til større familier ved å slå ned veggene. Mange av beboerne vi har snakket med syns det er for lite plass, og mange må flytte selv om de helst vil bo på Torshov. Det har vært viktig for oss at det går an å få til større leiligheter etter hvert.

Emma Elise Ødegaard og Aliese Isungset Agbotas prosjekt. Foto: Janina Lauritsen


Emma Elise Ødegaard og Aliese Isungset Agbotas prosjekt, med mye treverk på fasaden. Foto: Janina Lauritsen

Se bildeserie med illustrasjoner fra flere av de andre prosjektene:

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...