Høyeste strømpris på åtte år:

Slik tar du grep for å holde kostnadene nede

SLIK SPARER DU STRØM: Det er ventet kaldt vintervær og høye strømpriser de kommende månedene. Foto: Kristin Tufte Haga

Det er ventet fortsatt høye strømpriser de neste månedene. Skal du spare strøm må du ta grep nå.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: Hvor mye strøm vi nordmenn bruker varierer. Vi har forskjellige bruksmønstre, bor i ulike boliger og det er store forskjeller i vintertemperatur fra sør til nord og fra kyst til innland.

Det som imidlertid er felles for svært mange av oss, er at vi med et par enkle grep kan bruke litt mindre strøm. Og dette er tiden for å tenke litt ekstra over strømforbruket.

Fortsatt høye priser

Spådommene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og meteorologene tilsier at strømprisene kommer til å holde seg høye ut vinteren. Vintertemperaturer, kombinert med mindre snølagre, lavere fylling i vannmagasinene enn normalt og internasjonale forhold, gjør ekspertene samstemte: Prisene ser ut til å holde seg høye ut vinteren.

– Strøm betales etterskuddsvis og det er nå forbrukerne har mulighet til å påvirke strømfakturaene som vil komme i mars og april, sier Jeanne Tjomsland, kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft.

En del har sikkert gjort noen sparegrep allerede, men en husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh, et normalt forbruk for et rekkehus, betaler rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn for samme periode i fjor. I tillegg har nettleien mange steder i landet også økt noe fra 1. januar.

Forskjellen, og også sparepotensialet, er enda større i eneboliger, som fort kan bruke 25.000–30.000 kWh årlig. Bor du da i et dårlig isolert bygg, og temperaturen kryper ned mot -10 grader, kan oppvarmingen koste 60–80 kroner mer, sammenlignet med et nyere bygg, per dag.

Ettersom de færreste kan gå i gang med et etterisoleringsprosjekt midtvinters, har Fjordkraft forslag til noen strømsparetips.

Skru ned varmen

Størst effekt får du av å senke innetemperaturen:

– I en gjennomsnittshusholdning går 50 til 60 prosent av strømforbruket til oppvarming. I en eldre bolig kan det være opp mot 70 prosent. Tommelfingerregelen er at du sparer cirka fem prosent av kostnadene til oppvarming for hver grad du senker innetemperaturen, sier Tjomsland.

Soverom, ganger og vaskerom trenger kanskje ikke å være like varme som boligens oppholdsrom, og det kan også være lurt å senke temperaturen om natten og når du er på jobb.

– Fra landsdekkende spørreundersøkelser Fjordkraft har gjort tidligere vet vi at det er damene i husholdningene som bestemmer over termostaten i flest hjem. Inntrykket er at kvinner fryser lettere, så eventuelle strømsparetiltak er det nok lurt å være sammen om, sier Tjomsland.

Etter oppvarming av boligen er det oppvarming av vann som krever mest strøm. Derfor er det penger å spare om alle i familien tar effektive dusjer nå om vinteren. Det er også fordel å fylle vaskemaskinen og oppvaskmaskinen helt opp. De bruker like mye energi per vask uansett.

Utsett regningen selv

– I januar får vi alltid henvendelser fra kunder som ønsker å utsette betaling av regningen. Så langt er antallet utsettelser som normalt, men jeg vil tro at når regningene for januar og februar kommer, i henholdsvis februar og mars, vil vi se en økt pågang fra flere som har behov for å utsette regningen. Våre kunder har mulighet til å gjøre selv dette selv i Min side.

– Har man betalingsutfordringer er det viktig at man ikke venter til regningen forfaller før man tar kontakt. Det gjør det enklere å komme frem til en god løsning, sier Tjomsland.

Strømsparetips

  • Skru av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Om du ikke vil skru varmen helt av kan du kanskje redusere den?
  • Luft kjapt og intensivt. Da slipper du å «fyre for kråkene».
  • Trekk for gardinene om kvelden. Det reduserer kuldeinnstrålingen fra vinduene.
  • Med fleecegenser og tøfler eller varme sokker tåler du lavere temperatur uten at du trenger å fryse av den grunn.
  • Ta kortere dusjer. Nest etter oppvarming av bolig går det mest strøm til oppvarming av varmt vann.

Finn flere tips på Fjordkrafts nettside

Visste du? Så mye koster en dusj:

En «gavmild» dusj serverer gjerne 16 liter i minuttet, så bruker du da 10 minutter i dusjen vil det gå unna 160 liter vann. Hvis du dusjer på 35 grader og kilowattprisen ligger på rundt en krone, så koster en dusj rundt 6 kroner. I disse dager må du regne med 8–9 kroner. Ikke så galt for viktig hverdagskomfort, tenker du kanskje. Men er dere glade i å dusje, kan det fort bli en del penger.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...