OSLO: I dag fyller Sporveien 145 år. I den anledning har Sporveien oppsummert historien i pressemelding. 6. oktober 1875 gikk den aller første hestedrevne sporvognen ut fra stallen i Homansbyen i Kristiania og dermed var kollektivtrafikken i hovedstaden et faktum.

– Historien om Sporveien er på mange måter historien om Oslo, sier sporveissjef Cato Hellesjø i pressemeldingen, og fortsetter:

– Jeg klarer ikke å se for meg hva Norges hovedstad skulle vært uten kollektivtrafikken og Sporveien. Trikken, T-banen og bussen er på mange måter både pulsen og blodomløpet til byen, og det var med sporvogn det hele startet i en enkel stall i det som i dag heter Sporveisgata.

– Han var fremsynt, min forgjenger, Jens Theodor Paludan Vogt, initiativtaker til Kristiania Sporveisselskab og den aller første sporveissjefen, men selv han tror jeg ikke kunne forutse hvilken betydning kollektivtrafikken skulle få og hvilket enormt nettverk vi i dag betjener. Nå leverer Sporveien alene 269 millioner reiser i året, vi oppgraderer og utvider nettverket og store deler av befolkningen ser til oss når de skal forflytte seg.

De nye Oslo-trikkene ser sånn ut. Foto: SPORVEIEN

De nye trikkene

Den første av 87 nye trikker til Oslo rakk akkurat 145 årsjubileet

– Samtidig med Sporveiens 145 årsjubileum starter ankomsten av Oslos 87 nye trikker. Den første er allerede ankommet hovedstaden, og 12.oktober inviterer Sporveien hele Oslos befolkning til et digitalt lanseringsarrangement fra Grefsen vognhall. Arrangementet ligger tilgjengelig for påmelding via Sporveiens facebook-sider.

Tidligere Ekebergbanen. Foto: SPORVEIEN

SL18

Trikken har gjennom årene gjennomgått en rivende utvikling, og gjennom Oslos gater har det kjørt en rekke forskjellige modeller. I begynnelsen var hestesporvognen et tilbud til de «bemidlede», der billettprisen representerte en utgift de færreste hadde rom for i det daglige. Dette har definitivt forandret seg, der trikk, buss og T-bane i dag i høy grad er et tilbud til de store lag av folket.

Trikkemodellen Sporveien nå introduserer har fått typebetegnelsen SL18, og den skal skal betjene Oslo de neste tiårene. Søndag 4.oktober åpnet også Oslos nye «trikkeaveny» som strekker seg fra Oslogate, ned Bispegata og Dronning Eufemias gate før den går videre opp Prinsens gate til Wessels plass. Trikken og Sporveien kunne ikke ønsket seg en bedre «bursdagspresang».

Sporveiene betjener i dag de reisende med tre ulike transportarter, trikk, T-bane og buss. I forlengelsen av hestesporvognens spede begynnelse i 1875 og overgangen til elektrisk sporvogn i 1894, har både buss og T-bane også blitt en sentral del av hovedstadens kollektivtilbud.

Bussen

I november 1927 startet Sporveien også den første by-bussdriften i Oslo med linje mellom Loelvdalen og Alexander Kiellands plass. Hovedstadens motoriserte kollektivtilbud på gummihjul var dermed en realitet.

En av de eldste bevarte bussene, en Berliet fra 1925 som gikk i trafikk for Ekebergbanen.

Den første rutegående turen vakte kanskje ikke like stor oppsikt som Charles Lindberghs flytur alene over Atlanterhavet samme år, men den var like fullt viktig og ble starten på dagens finmaskete nett av linjer som sammen med trikk og T-bane bidrar til å holde Oslo i gang.

T-banen

Til tross for at skinnegående og tunnelbane var godt etablert som driftsarter i Oslo fra rundt århundreskiftet (Nationaltheatret stasjon åpnet i 1928), fant ikke T-banens fødsel sted før i 1966 da Lambertseterbanen åpnet, etter flere års byggearbeider.

T-banen, suksess siden 1966

I 1967, ble det registrert 19,7 millioner reiser. Dette året ble ytterligere tre baner i tillegg til, Lambertseterbanen - Østensjøbanen, Furusetbanen og Grorudbanen, åpnet. På vestsiden hadde man i flere tiår hatt skinnegående tilbud i form av forstadsbaner fra Nationaltheatret stasjon til Kolsås, Røa, Frognerseteren og Sognsvann. Disse åtte strekningene danner grunnstammen til T-banenettet som vi kjenner det i dag. I 1987 ble linjene fra vest forlenget til Sentrum stasjon, og stasjonen fungerte som overgangsstasjon mellom øst og vest. Samtidig endret den navn til Stortinget stasjon. I 1995 ble alle linjene koplet sammen, slik at T-banenettet ble gjennomgående. Etter dette er nettet utvidet ytterligere med Ringbanen i 2006 og Lørenbanen i 2016. I 2019 ble det registrert 119,4 millioner reiser med T-banen. Oslos T-banesystem har etablert seg blant de mest kostnadseffektive aktørene i verden.