Sagene Avis

Sagene Avis

Sporveien feirer 145 år

I 145 år har Sporveien fraktet Osloborgerne rundt i byen. Foto: SPORVEIEN

– Jeg klarer ikke å se for meg hva Norges hovedstad skulle vært uten kollektivtrafikken og Sporveien, ifølge sporveissjef Cato Hellesjø.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: I dag fyller Sporveien 145 år. I den anledning har Sporveien oppsummert historien i pressemelding. 6. oktober 1875 gikk den aller første hestedrevne sporvognen ut fra stallen i Homansbyen i Kristiania og dermed var kollektivtrafikken i hovedstaden et faktum.

– Historien om Sporveien er på mange måter historien om Oslo, sier sporveissjef Cato Hellesjø i pressemeldingen, og fortsetter:

– Jeg klarer ikke å se for meg hva Norges hovedstad skulle vært uten kollektivtrafikken og Sporveien. Trikken, T-banen og bussen er på mange måter både pulsen og blodomløpet til byen, og det var med sporvogn det hele startet i en enkel stall i det som i dag heter Sporveisgata.

– Han var fremsynt, min forgjenger, Jens Theodor Paludan Vogt, initiativtaker til Kristiania Sporveisselskab og den aller første sporveissjefen, men selv han tror jeg ikke kunne forutse hvilken betydning kollektivtrafikken skulle få og hvilket enormt nettverk vi i dag betjener. Nå leverer Sporveien alene 269 millioner reiser i året, vi oppgraderer og utvider nettverket og store deler av befolkningen ser til oss når de skal forflytte seg.

De nye Oslo-trikkene ser sånn ut. Foto: SPORVEIEN

De nye trikkene

Den første av 87 nye trikker til Oslo rakk akkurat 145 årsjubileet

– Samtidig med Sporveiens 145 årsjubileum starter ankomsten av Oslos 87 nye trikker. Den første er allerede ankommet hovedstaden, og 12.oktober inviterer Sporveien hele Oslos befolkning til et digitalt lanseringsarrangement fra Grefsen vognhall. Arrangementet ligger tilgjengelig for påmelding via Sporveiens facebook-sider.

Tidligere Ekebergbanen. Foto: SPORVEIEN

SL18

Trikken har gjennom årene gjennomgått en rivende utvikling, og gjennom Oslos gater har det kjørt en rekke forskjellige modeller. I begynnelsen var hestesporvognen et tilbud til de «bemidlede», der billettprisen representerte en utgift de færreste hadde rom for i det daglige. Dette har definitivt forandret seg, der trikk, buss og T-bane i dag i høy grad er et tilbud til de store lag av folket.

Trikkemodellen Sporveien nå introduserer har fått typebetegnelsen SL18, og den skal skal betjene Oslo de neste tiårene. Søndag 4.oktober åpnet også Oslos nye «trikkeaveny» som strekker seg fra Oslogate, ned Bispegata og Dronning Eufemias gate før den går videre opp Prinsens gate til Wessels plass. Trikken og Sporveien kunne ikke ønsket seg en bedre «bursdagspresang».

Sporveiene betjener i dag de reisende med tre ulike transportarter, trikk, T-bane og buss. I forlengelsen av hestesporvognens spede begynnelse i 1875 og overgangen til elektrisk sporvogn i 1894, har både buss og T-bane også blitt en sentral del av hovedstadens kollektivtilbud.

Bussen

I november 1927 startet Sporveien også den første by-bussdriften i Oslo med linje mellom Loelvdalen og Alexander Kiellands plass. Hovedstadens motoriserte kollektivtilbud på gummihjul var dermed en realitet.

En av de eldste bevarte bussene, en Berliet fra 1925 som gikk i trafikk for Ekebergbanen.

Den første rutegående turen vakte kanskje ikke like stor oppsikt som Charles Lindberghs flytur alene over Atlanterhavet samme år, men den var like fullt viktig og ble starten på dagens finmaskete nett av linjer som sammen med trikk og T-bane bidrar til å holde Oslo i gang.

T-banen

Til tross for at skinnegående og tunnelbane var godt etablert som driftsarter i Oslo fra rundt århundreskiftet (Nationaltheatret stasjon åpnet i 1928), fant ikke T-banens fødsel sted før i 1966 da Lambertseterbanen åpnet, etter flere års byggearbeider.

T-banen, suksess siden 1966

I 1967, ble det registrert 19,7 millioner reiser. Dette året ble ytterligere tre baner i tillegg til, Lambertseterbanen - Østensjøbanen, Furusetbanen og Grorudbanen, åpnet. På vestsiden hadde man i flere tiår hatt skinnegående tilbud i form av forstadsbaner fra Nationaltheatret stasjon til Kolsås, Røa, Frognerseteren og Sognsvann. Disse åtte strekningene danner grunnstammen til T-banenettet som vi kjenner det i dag. I 1987 ble linjene fra vest forlenget til Sentrum stasjon, og stasjonen fungerte som overgangsstasjon mellom øst og vest. Samtidig endret den navn til Stortinget stasjon. I 1995 ble alle linjene koplet sammen, slik at T-banenettet ble gjennomgående. Etter dette er nettet utvidet ytterligere med Ringbanen i 2006 og Lørenbanen i 2016. I 2019 ble det registrert 119,4 millioner reiser med T-banen. Oslos T-banesystem har etablert seg blant de mest kostnadseffektive aktørene i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...