Sagene Avis

– Virker ganske grotesk når duen fortsatt lever!

Professor Tore Slagsvold lærer oss mer om Torshov-hønsehauken. Foto: Skjermdump/Hege Strand Karlsen

– Det er ikke primært for å såre og drepe den, men for å fjerne fjær slik at den kan begynne å spise, noe som for oss virker ganske grotesk når duen fortsatt lever! sier professor Tore Slagsvold, om hauken som jakter på Torshov-duene.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

TORSHOV: Sagene Avis har tidligere skrevet om rovfuglen i Torshovparken og Torshovdalen, som folk har observert angripe duene.

Det har blitt diskutert og sendt inn tips til lokalavisa om hvilken rovfugl det dreier seg om.

Se videoene her:

Mandag kunne leder i Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus, Håkan Billing, bekrefte at det er en ung hønsehauk.

– Det er den nest vanligste rovfuglen her i byen, etter spurvehauken. Dette er en ungfugl, den er klekket i år. Den har altså ikke et revir ennå, den streifer rundt for å finne ut av hvor den skal være i livet, sa Billing.

– Grotesk

Tore Slagsvold, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, bekrefter også at dette er en hønsehauk.

– Morsomme opptak, men ikke for duen! sier han om lesernes videoer.

Han sier dette kan være en hannfugl, da den er ganske liten. Hos både spurvehaukene og hønsehaukene, er hannen betydelig mindre enn hunnen.

Haukene avliver byttet med klørne, fortsetter han.


– Vi ser på videoen at hauken tilsynelatende begynner å hakke på duen. Det er ikke primært for å såre og drepe den, men for å fjerne fjær slik at den kan begynne å spise, noe som for oss virker ganske grotesk når duen fortsatt lever!

Det tar lang tid for en hauk å spise en due på grunn av alle fjærene. Slagsvold sier de har hatt skadde hauker i fangenskap på Blindern i noen dager for at de skal komme seg, og filmet spiseatferd, ved å gi dem bytter som jegere har skutt.

Blant annet har de funnet ut at haukene får i seg maten mye raskere dersom de heller får små enn store bytter, og mye raskere dersom de tar mus og rotter enn fugler av samme størrelse. De tror spiseatferden faktisk forklarer hvorfor hunnen er større enn hannen hos alle rovfugler:

– En gåte man har lurt på i mange hundre år: dette er jo direkte imot macho-oppfatningen av hankjønnet – alltid størst og sterkest (løver, elefanter, mennesker)! Hos rovfugl er hunnen i reiret og mater ungene, mens hannen fanger byttene. Hun må hjelpe ungene med å håndtere byttet mye lenger dersom byttene er fugler, som haukene tar mest av, og ikke gnagere. Som for eksempel ugler tar mest av. De tilbringer derfor mye lengre tid i reiret for hjelpe ungene med maten og for å lære dem. Derfor er kjønnsforskjellen mye større hos hauker enn hos ugler.

Kan komme spurvehauk

Slagsvold vil tippe det etter hvert kan dukke opp noen spurvehauker også, ettersom folk legger ut mat til småfuglene og det da blir ansamlinger av disse.


- Da er også ganske vanlig å se kamp mellom spurvehauk og skjære – da er det gjerne en veldig sulten hannfugl som i desperasjon forsøker å ta en skjære. Utfallet kan gå begge veier, fordi de to fuglene er ganske jevnstore og skjæra har et mye lengre og kraftigere nebb. Hos rovfugl er nebbet kroket og kun et spiseredskap. Dog bruker vandrefalken nebbet til avliving av duer i lufta, sier han til Sagene Avis.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...