Sagene Avis

Sagene Avis

Høyre: Videregående-inntak ved loddtrekning er gambling

Saida Begum er Høyres ordførerkandidat. Hun er kritisk til modellene til vgs-inntak som nå skal kartlegges Foto: Karl Andreas Kjelstrup (arkivfoto)

Et utvalg evaluerer dagens ordning med rent karakterinntak til videregående skole. To av modellene handler om loddtrekning om plassene. – Våre barns fremtid er for viktig til å overlates til gambling og lottospill, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 16.08.2019 kl 15:36

OSLO: Et utvalg evaluerer dagens ordning med karakterkriterie, for inntak i videregående skole. Dagens system i Oslo er et karakterbasert opptak - elevene konkurrerer om plassene på bakgrunn av karaktersnittet de har med seg fra ungdomsskolen. Inntaksordningen er under vurdering, basert på karakterer, levekår og kjønn - her kan du lese mer.

Lokalavisa kjenner til at inntaksutvalget nå har bestilt simuleringer av alternative inntaksmodeller, for å se hvordan de ville slått ut ved inntaket til videregående skole. De såkalte simuleringene vil foregå med søkerdata for skoleåret 2018/2019, og det skal bare være førsteinntaket som simuleres:

Slik forklarer Inntaksutvalget modellene som skal simuleres:

«Det er i hovedsak et tilfeldighetsprinsipp (loddtrekning) og kvotering (særlig av de mest utsatte søkerne) vi vil undersøke – i forskjellige kombinasjoner. Søkernes høyest prioriterte skoleønsker vektlegges i modellene, både ved loddtrekning og ved kvotering.

Trinn 1 i inntaksprosessen:

Uavhengig av de fem modellene skjer plassering på utdanningsprogram etter karakterer i samsvar med statlig forskrift. Dette innebærer at søkere med høyere poengsum tas inn før søker med lavere poengsum til de plassene som er avsatt per utdanningsprogram. Vurdering av statlig forskrift ligger utenfor Inntaksutvalgets mandat.

Trinn 2 i inntaksprosessen:

Når søkerne er plassert på utdanningsprogram etter karakterer, fordeles de inntatte søkerne på de skolene som tilbyr dette, etter ulike prinsipper som beskrevet i de ulike modellene. Det er prinsippene for fordeling av skoleplasser som vurderes av Inntaksutvalget.

Modell 1 – Karakterer: Skoleplassering etter karakterer, dette er i hovedsak dagens modell, den simuleres for sammenligning av resultater med de øvrige fire modellene.

Modell 2 – Loddtrekning: Skoleplassering etter loddtrekning. Loddtrekning blant alle inntatte til programområdet; alle inntatte til programområdet rangeres (trekker et rangeringsnummer).

Eksempel: 3477 inntatte til Vg1 studiespesialisering rangeres etter loddtrekning fra nr. 1 til 3477. Først plasseres nummer 1 på skole, i henhold til sine skoleønsker. Så plasseres nummer 2 på samme måte. Osv. De som har for lavt rangeringsnummer til å få plass på sine skoleønsker til dette programområdet videresøkes til skoler med ledig kapasitet, etter rangeringsnummer.

Søkerne skal alltid forsøkes plassert på høyest mulig skoleønske. Det vil kjøres flere simuleringer med denne modellen for å illustrere at loddtrekning gir ulike resultat hver gang.

Modell 3 – Kvotering av søkere med svake karakterer: Skoleplassering med kvotering av søkere med svake karakterer. De 10 prosent (simulering også med 20 prosent) svakeste (lavest totalpoengsum) av alle ordinært inntatte til alle ordinære Vg1 plasseres på skole før de andre som er tatt inn på utdanningsprogram/programområde. Kvoteringen omfatter bare søkerens høyeste skoleønske til det programområdet som søkeren har konkurrert seg inn på (trinn 1). Kun en viss prosentandel av plassene per skole + programområde fylles opp etter kvotering. Når denne prosentandelen er fylt opp, skjer resten av skoleplasseringen etter totalpoengsum (dvs. karakterer).

Modell 4 – Rangering etter ønskenummer: Skoleplassering med prioritering etter ønskenummer til skolen. Modellen innebærer at søker med høyere ønskenummer prioriteres foran søker med lavere ønskenummer, uansett poengsum.
- Først fylles skolene opp med søkerne som har skolen som høyeste ønske til dette programområdet. Rangeres innbyrdes etter poengsum.
- Så fylles det opp med søkerne som har skolen som andreønske til dette programområdet. Rangeres innbyrdes etter poengsum.
- Så fylles det opp med søkerne som har skolen som tredjeønske til dette programområdet. Rangeres innbyrdes etter poengsum. Osv.
- De som ikke blir plassert på noen av sine skoleønsker til programområdet videresøkes til en skole med ledig plass på dette programområdet. Søkerne skal alltid forsøkes plassert på høyest mulig skoleønske

Modell 5 – Loddtrekning blant primærsøkere til en kvote, kombinert med karakterinntak til resten av plassene. Plassering på skole: Loddtrekning blant primærsøkere til en kvote Loddtrekning blant de som har skolen som høyeste ønske til dette programområdet, til en kvote (30 %) av plassene på dette programområdet på skolen. Inntil 30 % av plassene på skolen (til dette programområdet) fylles opp etter loddtrekning blant søkerne som har skolen som sitt høyeste skoleønske til dette programområdet.

De resterende plassene fylles opp etter vanlig karakterkonkurranse (dvs. etter poengsum) som i dag. Søkerne skal alltid forsøkes plassert på høyest mulig skoleønske.»

– Lottotrekning

Høyre reagerer sterkt på modellene utvalget vil simulere. Partiet har tidligere uttalt at de i stedet for endring av dagens kriterier, ønsker et 11. år for de elevene som trenger å bedre karakterene etter ungdomsskolen.

LES OGSÅ: Nydalen-rektor: – Å ta bort de unges valgfrihet, er å servere en gavepakke til de private skolene

Saida Begum og Nydalen-rektor Linn-Siri Jensen under et besøk i januar i år. Jensen sitter i Inntaksutvalget, og understreker at hun ikke ønsker å kommentere modellene før vi har resultatene fra simuleringene. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (arkivfoto)

Selv om modellene nå skal evalueres, og det er tidlig i prosessen, mener Høyre at disse modellene er utferdiget etter mandat fra oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), basert på karakterer, levekår og kjønn, og kan bli en realitet. Høyre viser også til at SV har vært klare på at de ikke ønsker å fortsette med dagens karakterbaserte inntaksordning, og at derfor modell 1 uansett ikke vil bli et alternativ, hvis den nåværende byråden får bestemme:

– Det er sjokkerende at byrådet med Arbeiderpartiet i spissen nå vurderer å innføre lottotrekning som metode for å avgjøre hvilken videregående skole elevene skal komme inn på. Byrådet vurderer et system som vil oppleves som grovt urettferdig, og som vil frata elevene og foreldrene muligheten til påvirke barn og unges fremtid. Våre barns fremtid er for viktig til å overlates til gambling og lottospill, sier Saida Begum, som er Oslo Høyres ordførerkandidat.

– Vi vil få en situasjon hvor vi risikerer at mange flere elever kan risikere å måtte reise fra den ene ytterkanten av byen til den andre med flere timers reisevei hver dag. Som et eksempel: En elev bosatt på Stovner kan bli plassert på Bjørnholt videregående skole i Søndre Nordstrand. Dette vil bety minst 1 time og 9 minutters reisevei hver vei, hvor eleven må bytte kollektivmiddel fire ganger i løpet av en reise, sier Begum.

– Gave til privatskoler

Hun viser til at tall fra byrådet viser at det med fritt skolevalg i dag kun er 2,8 prosent av søkerne til Vg1 som ikke kommer inn på noen av skolene de har satt opp som ønsker.

– Disse utgjorde 156 elever sist, og fikk tilbud på andre skoler med ledig kapasitet. Med byrådets forslag kan vi risikere at ingen kommer in på den skolen de har som førstevalg, fortsetter Begum.

Høyre mener også at endring av karakterbasert inntak er en gavepakke til privatskolene:

– Barn fra ressurssterke hjem som ikke vil gamble med egen fremtid, eller som blir plassert på skoler de ikke ønsker å gå på vil i mange tilfeller velge privatskole istedenfor. Dette vil svekke fellesskolen, sier Begum.

SV: Venter på vurderingene

Tarjei Helland, Nordre Aker SV sin kandidat (kumulert) til bystyret, og byrådssekretær for skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), mener Begum trekker forhastede konklusjoner.

Tarjei Helland er høyskolelektor, byrådssekretær og bystyrekandidat for Nordre Aker SV. Foto: Privat

– Utvalget har ikke foreslått noe ennå, de er midt i arbeidet med å innhente kunnskap. Utvalget må derfor få tid til å gjøre utredningene, analysene og vurderingene sine slik at de faktisk kan komme med en anbefaling. Jeg er spent på å se hva analysene vil vise, og når den kunnskapen er på plass er det tid for å mene noe om ulike forslag.

Han sier utvalgets vurderinger vil være klare i januar.

– Vi vet mye om konsekvensene av karakterbasert opptak. Men vi vet lite om hva som er gode alternativer i Oslo. Det arbeidet ekspertutvalget gjør, vil bringe helt ny, og sårt tiltrengt, kunnskap på bordet, sier Helland, og legger til:

– Vi må huske hvorfor dette utvalget er oppnevnt. I dag i Oslo er det bare 18 prosent av elevene som har gode nok karakterer til å velge fritt. Derfor er det veldig spennende at utvalgslederen sier at felles for det de undersøker er å finne modeller der elevenes førsteønske skal få mer å si for hvilken skoleplass de har.

Hvor mange får velge fritt?

– Begum og Høyre viser til at 2,8 prosent av førstegangssøkende til videregående skole i år – 156 elever – kom ikke inn på noen av skolene de hadde satt opp som ønsker (tall fra byrådet). Synes SV at det er et høyt tall?

– Nei, slik kan ikke svarene leses. I Oslo kan elevene totalt føre opp atten forskjellige skoler, derfor blir tallet på 2,8 % lite talende. Det viktige i debatten om elevenes valgmuligheter når systemet utelukkende tar hensyn til karakterresultater, er hvor mange som har gode nok karakterer til å komme inn på hvilken som helst skole i Oslo. De siste to årene har dette tallet vært 18 prosent, sier Helland.

18 prosent viser hvor mange elever som hadde bedre karakterer enn karakterkravet for sist inntatte elev på den skolen med det høyeste kravet (Elvebakken i 2018).

– Med andre ord, hvor mange som de siste to årene hadde et helt fritt valg. Slik søkertallene fordelte seg da. Mange elever søker strategisk – de vil ikke kaste bort førstevalg sitt på en skole de vet de ikke kommer inn på. Vi vet med andre ord ikke om førstevalg er det samme som hva elevene egentlig ønsker. Det er nettopp slike ting utvalget kan hjelpe til med å belyse. Hva betyr tallene? Hvilke systemer kan gi flest mulig elever best mulig valgalternativer? sier Helland.

Mener retorikken er «flåsete»

Han mener grunnen til at utvalget både bestiller simuleringer og analyser er fordi de ikke vet hvordan ulike modeller vil slå ut.

– Det er smått utrolig at Høyre mener de kan vurdere en modell som utvalget selv ikke kjenner ennå. Høyres flåsete retorikk imponerer meg ikke. Derimot er jeg skremt over at Høyre beviser seg som kunnskapsfornektere. Jeg kan ikke begripe at ikke Høyre vil ha ny kunnskap om skolen. Det er ikke bare betenkelig, det er uansvarlig, fortsetter Helland.

Han peker på at det er minst to grunner til å simulere ulike modeller:

– Det kan være for å finne ut hva man skal gå videre med, eller det kan være for å finne ut hva man skal forkaste. I et slikt perspektiv er alt interessant. Begum vet kanskje ikke så mye om forskning, men dette utvalget driver en faglig solid arbeids- og utredningsprosess. Det er først i januar de kommer med sine forslag. Jeg er spent på hva det blir.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...