ANNONSE
ANNONSE
Sagene Avis
Seksjonsheader
Seksjonsheader

«Det er viktig at miljøparken tas vare på»

Akerselva Foto: Sagene Avis (Arkivfoto)

«Området er svært populært, så det er mange som ønsker å bygge attraktive leiligheter her. Det er derfor viktig at bydelsutvalgene langs elva samarbeider og verner miljøparken mot de trusler som kommer.»

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Akerselva Miljøpark har vi fått takket være Sissel Rønbeck. Men inspirasjonen fikk hun fra sin partikamerat Carl Jeppesen, som i 1878 bosatte seg i Christiania. Carl Jeppesen (1858-1930) har satt tydelige spor etter seg i norsk historie. Det var han som grunnla Social-Demokraten – det som ble Arbeiderbladet og i dag er Dagsavisen.

Og han var med på å danne Arbeiderpartiet i 1887, der han var formann i to perioder. I 1917 ble han Arbeiderpartiets første ordfører i Christiania. Samme året åpnet han den nye Sannerbrua, og da uttalte han det berømte: «Målet er at Akerselva skal bli en smilerynke i byens ansikt». I 1918 fikk han bystyret til å vedta at Akerselva, som var sterkt forurenset og helt uten liv, skulle renses (den skiftet farge nedover elveløpet fra dag til dag – fra time til time – etter hvilke fabrikker som slapp ut hva slags avfall), slik at Akerselva skulle bli en smilerynke i byens ansikt.

Widar Fossum Foto: Privat

Selv om han fortsatte å sette dette på dagsorden resten av livet sitt, ble lite gjort for å følge opp vedtaket. Dette skyldes ikke minst 1920- og 30-årenes vanskelige økonomiske tid med krakk og masseoppsigelser. Så kom 2. verdenskrig, med påfølgende oppbygging av landet. Det var vel først på 1960-tallet at bevisstheten om forurensingens skadevirkninger spredte seg, og noe begynte å skje.

Imidlertid var det først da Gro Harlem Brundtland dannet sin andre regjering i 1986 at noe virkelig skjedde. Ny miljøvernminister ble Sissel Rønbeck, som hadde vokst opp i Mogata 11. Hun hadde lekt mye langs Akerselva, og hadde også hørt om Carl Jeppesens visjoner for elva. På hennes første dag på jobben sa hun fra at Akerselva skulle bli en nasjonalpark. Hun fikk da høre at det ikke var mulig, for nasjonalparker lå på fjellet og ikke i byer, og ikke hadde de penger til dette heller. Hun tok da noen samtaler med forskjellige folk, og gikk tilbake til departementet sitt og sa: «Det er greit at Akerselva ikke blir nasjonalpark, men det skal bli en miljøpark, penger ordner jeg med og IN’BY engasjeres som sekretariat».

Akerselva Miljøpark er like lang som Akerselva: 9,2 km lang med en fallhøyde på 149 meter fordelt over 20 naturlige og menneskelagde fosser og vannfall.

ANNONSE

Det kan fastslås at Akerselva Miljøpark slik vi ser den i dag, først og fremst skyldes innsatsviljen/staheten til én person: Sissel Rønbeck. Og den er til stor glede for byens befolkning og en lang rekke turister fra inn- og utland som ferdes oppover og nedover langs elva med stor beundring for hva vi har fått til.

Imidlertid er det viktig at miljøparken tas vare på! Flere steder vokser naturen så fritt at det er vanskelig å se de kulturminnene som er tatt vare på, og det er vel ikke meningen. En annen trussel er nedbygging av miljøparken. Området er svært populært, så det er mange som ønsker å bygge attraktive leiligheter her. Det er derfor viktig at bydelsutvalgene langs elva samarbeider og verner miljøparken mot de trusler som kommer.

Det er også viktig at miljøparken og andre friområder i bydelen legger forholdene best mulig til rette for at disse brukes av bydelens befolkning. Jeg mener derfor at det er viktig at befolkningen kommer med innspill til bydelsutvalget i Sagene om sine ønsker.

Mye flott er gjort, men det er kanskje flere ønsker. Som inspirasjon for dette, vises noen bilder fra Superkilen i København.

Foto: Privat


Foto: Privat

ANNONSE

Widar Fossum, kandidat til Sagene bydelsutvalg for Arbeiderpartiet
Spesielt opptatt av kultur, samferdsel og byplanlegging

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE