ANNONSE
ANNONSE
Sagene Avis
Seksjonsheader

«Vedtak i skolens driftsstyre – hvordan kan det bidra?»

Illustrasjonsfoto. Foto: Berit Roald / NTB

MENINGER: Det er en tankevekker at det i løpet av året er gitt milliarder til næringslivet, samtidig som vi sliter ute på skolene med å ivareta det vi er pålagt, skriver Unni Johnsen i Rødt Sagene.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 02.11.2020 kl 22:01

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som driftsstyremedlem ved en grunnskole i bydel Sagene og tidligere lærer er jeg bekymret for hvordan vi best kan ivareta elevers opplæring i tråd med opplæringsloven. Vi har lenge hatt en stykkprisfinansiering av skolen, med likt beløp pr elev. Det faller ugunstig ut for mange skoler. Derfor er en klar forbedring at bystyret i Oslo har bestemt at denne ordningen skal endres.

Utdanningsetaten har fått i oppdrag å gjennomføre den nye modellen for ressursfordeling, inkludert at den skal tilpasses den nye lærernormen. Deres forslag er nå sendt på høring til blant annet driftsstyrene ved skolene i Oslo.

Det har vært vanskelig å sette seg inn i de fire alternative forslagene som ble sendt ut. Jeg har følt meg lite kompetent til å uttale meg, og høringsfristen var urimelig kort. Rektor gjorde sitt beste innen den tiden hun hadde til rådighet, og hadde skolens beste i tankene da hun la sitt forslag fram i driftsstyret. Av de fire forslagene var det to som var så urealistiske at det er vanskelig å forstå hvorfor de ble fremsatt. Det ville ha kostet skolene mellom 90 og 400 millioner kroner. Men det følger ikke penger med til gjennomføring, så de ble ikke vurdert.

Det kan se rettferdig ut med en fordeling skolene imellom som er matematisk beregnet, men det ivaretar ikke ulike skolers reelle behov. Det kan selvsagt diskuteres hva det er, og skolers behov må selvsagt opp mot behovene i andre sektorer. Men det er problematisk når ansvar delegeres nedover i systemet uten at dette følges av nødvendige ressurser for å imøtekomme forventningene. Budsjettet er et resultat av vedtak i bystyret, Utdanningsetaten fordeler etter allerede vedtatte regler og rektor gjør sitt beste med de pengene som er tildelt.

Unni Johnsen, Rødt Sagene Foto: Privat

ANNONSE

Men når det for eksempel gjøres vedtak om spesialundervisning midt i skoleåret, må penger til dette tas fra noe annet på skolen. Da blir det vanskelig å følge opplæringsloven. Det er en tankevekker at det i løpet av året er gitt milliarder til næringslivet, samtidig som vi sliter ute på skolene med å ivareta det vi er pålagt.

Også pengebruken til administrasjonen i Utdanningsetaten er urovekkende. Ifølge Dagbladet (29.10.2020) har direktører i Utdanningsetaten fått økt sin millionlønn betydelig, ekstern
bistand til planlegging av leseprøver i grunnskolen har kostet 12 millioner, og ledercoaching
og konsulentvirksomhet har krevet betydelige beløp. Etaten framstår fortsatt som topptung, selv om utdanningsdirektør Marte Gerhardsen har slanket den betraktelig.

Det tar tid å endre en organisasjon som gjennom tiår er styrt systematisk ut fra New Public Management. Resultater ble godt målt, men det som ble målt utgjorde dessverre bare en liten brøkdel av det vi i skolen er ment å ivareta. Vi ser og verdsetter de endringer som er gjort. Men vi trenger rammer som bidrar til at vi kan komme hver enkelt elev i møte, faglig og sosialt. For den som står i klasserommet er ikke det bare talemåter. Vi skal sørge for at ditt barn eller barnebarn undres over det spennende og står i det kjedelige. Hver dag, hver time. Vi er utålmodige.

Unni Johnsen, Rødt Sagene

ANNONSE

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@sageneavis.no.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE