Sagene Avis

Sagene Avis

– Veldig overrasket over hvor lenge hundene går med giften i kroppen

Veterinær Kristin Opdal Seljetun tar nå en doktorgrad på hunder og rev, og muse- og rottegift, her på Veterinærhøyskolen med Cicero, som ikke har vært med i forskningen. Foto: Kristin Tufte Haga

Veterinæren har tett fulgt flere hunder med giftsymptomer, eller fordi eier har sett at hunden har spist muse- og rottegift. Den ene hunden har hun fulgt i nesten fire år.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: Kristin Opdal Seljetun, opprinnelig fra Nordberg, er veterinær, helt siden 1997. Hun arbeider på Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet, men forsker - og tar samtidig en doktorgrad - på: Forgiftning hos hund og rev med antikoagulerende muse- og rottegift.

– Slik muse- og rottegift er en av de mest vanlige forgiftningene på hund, verden over. Hunder kan også dø av slik forgiftning. Men oppdager eier tidlig nok, at hunden kan ha fått i seg gift, så går det ofte bra med behandling, såkalt antidot, vitamin K.

I studien er det blant annet undersøkt avføring i friske rødrev:

– Det har blitt undersøkt avføring fra 163 rødrever, skutt på jakt. Det er overraskende at hele 54 prosent av revene hadde  spor av muse- og rottegift i avføringen. Dette er rever fra over hele landet. Hos 40 prosent av revene fant vi spor av flere gifter i avføringen. Teorien er at revene har fått i seg giften ved å spise gnagere, som igjen har spist muse- og rottegift, såkalt sekundærforgiftning, forklarer Opdal Seljetun. 

Undersøkelsen av revene er også i samarbeid med Veterinærinstituttet, i forhold til søk på dvergbendelorm, en parasitt som kan være svært alvorlig for mennesker. Denne parasitten er grunnen til at du må sikre hunden din med ormkur, i forbindelse med for eksempel besøk i Sverige, der parasitten er påvist.

Kristin Opdal Seljetun regner med å fullføre forskningen om gift og hund/rev, i løpet av året. Her med Cicero - for fotografens skyld, han har ikke vært blant hundene omtalt i doktorgraden. Foto: Kristin Tufte Haga

Nesten fire år

Men tilbake til hundene. Opdal Seljetun har tett fulgt seks hunder med giftsymptomer, eller fordi eier har sett at hunden har spist muse- og rottegift. Tre av hundene ble behandlet med antidot.

Den ene hunden har hun fulgt i nesten fire år.

– Symptomer på slik forgiftning kommer etter tre til fem dager. Det kan være blødninger, med påfølgende hoste. Hunden er slapp, den spiser ikke, og ofte også med bleke slimhinner. Det som er veldig overraskende er at etter flere år, så finner man fortsatt spor etter muse- og rottegift i avføringen til hundene, også i hunden som har blitt fulgt opp i nesten fire år nå. Det er kun sporrester, men likevel er dette overraskende. Man tenkte kanskje i forkant av studien at giften satt i dyrene noen måneder, kanskje opp mot ett år, sier hun.

Funnene er gjort etter blodprøver og avføringsprøver én gang per måned. Spor etter giften lagrer seg i leveren, forklarer Opdal Seljetun.

Fikk valper

Men hun forteller videre at hundene som går med slik gift i seg over lang tid, kan være i god form. Den hunden som har blitt fulgt opp over lengst tid, har også fått valper i mellomtiden. Ifølge veterinæren var alle valpene ved god helse. Det ble tatt avføringsprøver fra valpene og analysert for giftene i flere måneder etter fødselen. Valpene hadde også spor etter giften de første to månedene etter fødsel, men de var
hele tiden i fin form.

– En hund lever heller ikke så lenge, så den kan jo godt leve gjennom et helt liv med gift i kroppen. Og vi vet ikke om hva og om det å gå med spor etter gift i kroppen, gir redusert helse eller livskvalitet, de hundene som jeg har fulgt har ikke vist spesielle symptomer på dette.  Men, etter det som nå er funnet, og om hvor lenge slik gift lagrer seg i kroppen til blant annet hund og rev, så er man jo bekymret for miljøpåvirkningen av giftene, når så mange dyr har dette i kroppen i måneder til år etter inntak.

Raskest mulig til veterinær

Opdal Seljetun forteller at det ikke finnes noen samlet nasjonal oversikt over for eksempel hvor mange hunder som får i seg muse- og rottegift, eller katter, og som man mistenker har fått i seg slik gift. Det er per i dag ingen rutine for å samle slike tilfeller av (mulig) forgiftning og forgiftning:

– Men det som er veldig viktig er å komme seg raskest mulig til veterinær, hvis man har sett, eller mistenker at hunden - eller katten - har fått i seg muse- og rottegift. Behandling er å gi brekkmiddel og kull, og så følge opp med blodprøver i etterkant for å måle levringene i blodet, etter noen dager. Slik finner man ut av om hunden har fått i seg så mye gift at det er nødvendig med behandling.

Hun understreker at det ikke er lov for privatpersoner å legge ut musegift ute. Privatpersoner har heller ikke lov til å bruke gift mot rotter. Det er godkjente firmaer som har tillaltelse til å eksempelsvis sette ut åte i disse boksene som man ser mange steder. Det er også flere forskjellige muse- og rottegifter på markedet.

Cicero, og som gjerne lar seg forevige på Veterinærhøyskolen. Funnene til Kristin Opdal Seljetun, om gift i hund og rev, er overraskende, blant annet har den ene hunden i studien hatt spor etter giften i snart fire år. Foto: Kristin Tufte Haga

– Lysten til å finne ut mer

Som nevnt vokste Opdal Seljetun opp på Nordberg, og hun har også efaring som veterinær i smådyrpraksis:

Hvorfor veterinær?

– Tja, man er vel i utgangspunktet veldig glad i dyr, og ønsker å hjelpe dyr? Før jeg startet jobben på Giftsentralen ved Folkehelseinstituttet, jobbet jeg åtte år i smådyrpraksis. Etter hvert kom lysten til å finne ut mer og å undersøke mer. Doktorgraden er noe jeg har tatt over langen, men jeg regner med å disputere i løpet av året. Ikke minst er det også veldig givende og moro å kunne jobbe med den her ved Veterinærhøyskolen, der de har så stor kompetanse og bredde, sier hun.

Katter døde

Før jul omtalte Nordre Aker Budstikke to
katter tilhørende ved Grefsen og Kjelsås-området, som plutselig døde med noen måneders mellomrom.
Eier mistenkte forgiftning, men kattene ble ikke obdusert. Det var mistanke om musegift med alfakloralose.Media har også omtalt andre tilfeller av katter som har dødd, og hvor det nevnes samme type musegift, altså eventuelt at kattene har enten spist mus som har spist gift.

Opdal Seljetun understreker at denne type musegift, ikke er samme rotte- og musegift som hun forsker på. Den antikoagulerende muse- og rottegiften brukes fortsatt av profesjonelle og bønder, mens privatpersoner bruker mer alfakloralose.

– Men de gamle produktene vil ofte bli liggende på hytter og i garasjer, og brukes fortsatt fordi mange ikke
er klar over at det ikke er tillatt å bruke disse lengre. Både tiden, symptomer og behandling er forskjellig mellom disse muse- og rottegiftene. Symptomer på forgiftning med alfakloralose kommer raskt, vanligvis innen fire timer etter inntak.

Hun fortsetter:

– Med de antikoagulerende giftene tar det 3-5 dager før dyret får symptomer på forgiftning med slapphet, tap av matlyst og bleke slimhinner. Alfakloralose fører derimot til at hunden eller katten får skjelvinger, sjangling og lav kroppstemperatur. Etter hvert kan de få kramper og koma. Dødsfall er ikke uvanlig hos katt. I motsetning er det er sjelden forgiftning med antikoagulerende muse- og rottegifter hos katt. Ved forgiftning med antikoagulerende muse- og rottegifter finnes det en motgift - vitamin K1 - mens det ikke er motgift mot alfakloralose. Behandlingen mot denne er støttende med blant annet krampestillende og væske.

Fakta om forskningen i doktorgraden til Kristin Opdal Seljetun

  • De antikoagulerende muse- og rottegiftene lagres i leveren og skilles ut i avføringen til dyr. Tidligere forskning har vist at disse giftene trolig påvirker reproduksjonen, gir nedsatt immunforsvar, gir redusert kroppsvekt og gjør dyret mer utsatt for uhell og tidlig død
  • 54 prosent av tilsynelatende friske rødrev samlet over hele Norge (163 rever) hadde rester av muse- og rottegift i avføringen
  • Mer enn et giftstoff ble funnet i 40 prosent av de positive revene. Nivåene i avføringen og antall virkestoff hos revene tyder på at de hovedsakelig er eksponert via forgiftede gnagere og ikke direkte fra åte
  • Muse- og rottegiftene påvises i avføringen til hund i måneder til år etter eksponering uten at det er noen kliniske tegn på forgiftning
  • Det er påvist at muse- og rottegiften overføres fra mor til valper selv lang tid etter forgiftningen. I tillegg har vi funnet muse- og rottegift i frisk hund som ikke har kjent inntak av giften (en av 110 undersøkte hunder)
  • Det er bekymring for miljøpåvirkningen av disse muse- og rottegiftene når så mange dyr har dette i kroppen i måneder til år etter inntak

Forgiftning hos hund med antikoagulerende muse- og rottegift:

  • De antikoagulerende muse- og rottegiftene virker ved at de hindrer dannelsen av vitamin K1 i kroppen. Dette vitaminet er viktig for koagulasjonen (blodlevringen). Dyr som spiser gift kan få alvorlige og potensielt livstruende indre blødninger
  • Symptomer kommer vanligvis 3-5 dager etter inntak
  • Tegn på forgiftning kan være vanskelig å oppdage. Vanlige symptomer er slapphet, nedsatt matlyst og bleke slimhinner (kan sees på slimhinnen i munnen eller øynene)
  • Andre symptomer kan være blodtilblandet oppkast, blodtilblandet/svart avføring, tungpustethet eller hoste
  • Behandling: Raskt til veterinær. Brekkmiddel og medisinsk kull ved større inntak. Veterinæren vil undersøke koagulasjonstid (tiden det tar før blodet levrer seg). Støttende behandling (oksygen, væske, blodoverføring mm)
  • Motgiften vitamin K1 om nødvendig

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...