Sagene Avis

Mener reservemidlene på 750 millioner må ut så fort som mulig:

– En berg-og-dalbane av de verste. Det stenges, åpnes, og stenges igjen

STØTTE TIL BEDRIFTENE: Martha Grønning i Sagene Venstre, stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) og daglig leder hos Sagene Bryggeri, Knut Johannessen. Venstre inviterer til digitalt folkemøte for å lære mer om det lokale næringslivet under koronapandemien. Foto: Janina Lauritsen

Sagene Venstre inviterer til digitalt folkemøte, for å lære mer om det lokale næringslivet under koronapandemien. Sagene Lunsjbar er en av bedriftene som har blitt rammet hardt, og sier følelsesregisteret har måttet gjennomgå en berg-og-dalbane av de verste. – Hvis vi overlever, blir det litt som å starte Sagene Lunsjbar igjen på nytt, sier daglig leder.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 16.03.2021 kl 17:01

OSLO/BYDEL SAGENE: Regjeringen la 29. januar i år frem forslag til ny krisepakke som ble behandlet av Stortinget 23. februar.

Som del av krisepakken er det satt av 1,75 milliarder kroner til en kommunal kompensasjonsordning for å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.

Avsetningen tildeles kommunene i to deler. Oslo kommune har i første del på 1 milliard fått tildelt 226,95 millioner kroner.

Oslo bystyre har vedtatt at rammen for statlig kompensasjon til lokale bedrifter skal fordeles slik:

  • Serveringssteder med skjenkebevilling: 150 mill.
  • Treningssentre: 20 mill.
  • Visit Oslo: 12 mill.
  • Kulturnæringen: 20 mill.
  • Restart Oslo Sentrum: 20 mill.
  • Reserveavsetning: 4,95 mill.


Bedriftene får minst 60.000 kroner, maks 300.000 og pengene skal fordeles etter forventet omsetning.

– Treffer ikke alle bransjer

Sagene Avis møter Martha Grønning i Sagene Venstre, stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) og daglig leder hos Sagene Bryggeri, Knut Johannessen, på Sagene.

Venstrepolitikerne påpeker at kompensasjonsordningen ikke treffer alle bransjer like godt. I bydel Sagene gjelder dette for eksempel utelivsbransjen. Sagene har også mange enkeltpersonsforetak som kan falle mellom flere stoler i støtteordninger. De mener det er viktig at det vil komme flere runder med ekstra midler som kan fordeles til Oslos bydeler fremover.

Sagene Bryggeri er blant dem som har flere forretningsområder innad i bedriften. Johannessen kan derfor ikke si at koronapandemien har vært en «superkrise» for dem.

– Det kommer av at vi har fire forretningsområder i bryggeriet, hvor dagligvare er den største. Vi har voldsom vekst på dagligvare, men de tre andre er affektert. Leveransen til uteliv er helt borte og vi har et lokale i bryggeriet som kan ta imot 200 gjester. Det ble stengt 12. mars i fjor og har vært stengt siden. Men det er en mindre del av virksomheten.


Bryggeriutsalget omsetter for et par millioner kroner i året. Det har stort sett gått bra, selv om de har vært stengt ved et par anledninger. Bryggeriet har også en stor avdeling med knekkebrød som lages i inkluderingsbedriften Nordpolen Industrier.

– De får kornrestene våre og lager knekkebrød og kjeks. Vi har en liten avdeling i bryggeriet med matvarer også som kan holde åpent, sier han og legger til at de ansatte for eventlokalet og selgere til uteliv er permittert.

– Reservemidlene må ut raskt

Bryggeriet søkte kompensasjon ved juletider, da de hadde en nedgang på over 30 prosent i november og desember.

– Men vi har en utvikling som kommer fra noen millioner i underskudd og går oppover, og vi bryter igjennom i år. Historien vår er at vi startet med underskudd. Og på grunn av underskudd i fjor, fikk vi veldig redusert støtte for de to månedene, sier Johannessen før Elvestuen fortsetter:

– I fjor vår da støtten måtte ut så fort måtte vi lage et enkelt system uten individuell saksbehandling, vel vitende om at det ville treffe urettferdig, siden pengene måtte ut. Ellers hadde det tatt for lang tid. Sånn var det med nedstengningen i november, da måtte vi lage en ny kompensasjonsordning i januar, og da måtte det også gjøres raskt. Derfor er det viktig med støtten via kommunene i tillegg, for den er mye mer fleksibel.


Elvestuen sier de resterende 750 millionene som ligger i reserve, og som vil bli fordelt til kommunene dersom situasjonen vedvarer, blir veldig viktige nå.

– Vi må følge med på situasjonen, disse midlene kan ikke bli liggende og vente, de kommer til å måtte deles ut. Og jeg tror vi må gjøre det ganske fort, det må jeg legge trøkk på, sier han og påpeker at disse må rettes inn mot de kommunene som har vært nedstengt og at det må prioriteres der det er verst.

Slik er pengene fordelt til kommunene

  • 500 millioner kroner går til kommuner som har arbeidsledighet over landsgjennomsnittet per 16. februar 2021 eller kommuner som har vært omfattet av de forsterkede smitteverntiltakene som ble iverksatt på nyåret. Beløpet fordeles etter antall arbeidsledige i disse kommunene
  • 500 millioner kroner fordeles til kommuner etter folketall. Alle kommuner får et minstebeløp på 250 000 kroner.
  • De resterende 750 millionene vil bli fordelt til kommunene dersom situasjonen vedvarer.

– Varer må kastes

– 150 av de 226,95 millionene til Oslo fordeles til serveringsstedene. Bryggeriet har har flere forretningsområder, har dere da gjort dere opp noen tanker om dere syns fordelingen av midlene er rettferdig?

– I og med at dagligvaren vår går ganske greit, så overskygger det litt de tre områdene som lider. Det at vi ikke får levert til uteliv gjør at vi mister et sted mellom en halv million og 700.000 i omsetning hver måned. Men i og med at dagligvare går så bra, så har vi ikke brukt så mye tid på å lete gjennom detaljer og se etter hvilke åpninger som finnes, vi har ikke brukt mye tid på å tenke rettferdighet. Vi ligger ikke helt nede, vi klarer oss, svarer Johannessen.


Han forteller at utestedene bryggeriet leverer drikkevarer til, har ringt og spurt hvordan de skal håndtere situasjonen med fat på lager.

– Vi har også et lager av varer som ikke kan selges til dagligvare – det kan være fat eller øl som er sterkere enn 4,7 og det brenner vi inne med. Det kommer en oppgjørstime hvor både kunder og vi har varer som må kastes.

Elvestuen påpeker at det jobbes med å få varebeholdning inn i kompensasjonsordningen fra neste to måneder igjen.

– Det er komplisert å gjøre det enkelt, men det jobbes med det.

– Det kommer en oppgjørstime hvor både kunder og vi har varer som må kastes, sier Knut Johannessen. Foto: Janina Lauritsen

– Bydelsutvalget kunne gjort mer

Sagene Venstre hadde en innspillsrunde med lokale bedrifter før jul. Grønning sier de fant store forskjeller.

– Men det gjennomgående er at de fleste lider ganske hardt. De fleste bedriftene på Sagene er små og mange er mikro. De trenger hjelp til omstilling, de trenger tid til å omstille seg til en hverdag hvor folk ikke har lyst til å komme inn i butikken lenger. Og da var det ganske oppløftende å se hvordan Sagenes bedrifter prøvde å finne løsninger, for eksempel tillitsbaserte løsninger, sier hun og drar frem Sagene blomster som et godt eksempel.

De har hatt en Vipps-løsning og folk kunne handle utenfor butikken på egenhånd. Her Vippset folk ekstra mye for varene. Butikken så i beholdningen at det var mer blomster igjen enn det pengene tilsa.

– Det spiller mye på goodwill! Det er fine historier. Men så har du også noen frustrerte mikrobedrifter, enkeltpersonsforetak og serveringsbransjen spesielt. Derfor det er så utrolig viktig at vi har personer som Ola som løfter det til et høyere nivå, slik at det kommer ut til bydelene som trenger det. Vi har ikke det store handlingsrommet i bydelen til å gjøre noe. Samtidig må jeg si at det rødgrønne bydelsutvalget på Sagene kunne gjort mer av tiltak som ikke nødvendigvis kostet så mye, som å tilby småbedriftene gratis kurs til digitalisering.

Grønning har snakket med mange frustrerte i utelivsbransjen. For hvis det ikke er ølservering, er det ingen som vil gå innom en bar, forteller hun.

– De fortalte meg at de prøver å servere god kaffe, men folk går jo i stedet til kafeene. Og det er veldig frustrerende for en bar å se den lange køen utenfor kafeene. Begge har lov til å ha åpent, men begge får ikke lov til å levere varen sin.

– Det er for Oslo, dette handler ikke bare om utestedene, det handler om hva disse utestedene betyr for Sagene og for Oslo. Vi skal tilbake og ha det utelivet som vi hadde. Det er noe med å gi trygghet slik at man tør å åpne opp, selv om man risikerer å måtte stenge ned igjen. Det er ikke sikkert dette er en rett linje - at det kommer en dato og så er det greit, sier Elvestuen.

Inviterer til folkemøte

Sagene Venstre inviterer til et digitalt folkemøte 25. mars klokken 18.00, med temaet lokalt næringsliv på Sagene under korona-pandemien. Her vil de skaffe seg et bedre inntrykk av hvordan situasjonen i bydelen er.

– Hvordan får vi bedriftene til å klare seg når det har gått så lang tid som det har gjort? Også skal vi prøve å skjønne bedre hva de trenger når de skal starte opp igjen. Det er jo ikke nødvendigvis slik at inntektene er der fra dag en. Også tror jeg vi må prøve å skjønne, når dette har vart så lenge, om det er noe som kommer til å være helt annerledes når vi går ut av det. Eller går vi tilbake til der det var? Er det noe vi trenger å gjøre for å støtte oppunder det livet du trenger på Sagene? sier Elvestuen, som også skal delta.

– Men dette er et folkemøte, så vi kommer ikke til å fortelle hvordan vi mener det bør være, dette handler om å høre og lære. Så skal jeg selvsagt fortelle hva jeg mener, men akseptere at jeg kan ta feil, legger han til.

– En berg-og-dalbane av de verste

Sagene Lunsjbar er én av de mange lokale bedriftene som er hardt rammet av pandemien.

– Det har vært et langt år med stor uforutsigbarhet, og en lang reise hvor følelsesregisteret har måttet gjennomgå en berg-og-dalbane av de verste. Det stenges, åpnes, nye restriksjoner, stenges, åpnes og stenges igjen. Det er umulig å vite om man tar de rette valgene når det er så uforutsigbart, skriver daglig leder Gro Worren i en e-post til Sagene Avis.

Hun sier at hvis de hadde fått mer presise beskjeder om restriksjonenes varighet og om hvordan de ville bli kompensert i den perioden, ville det vært enklere å ta mer gjennomtenkte og riktige beslutninger.

I dag er alle de ansatte permitterte, forteller hun videre.

– Jeg er veldig bekymret for mine ansatte som gang på gang får beskjeden om å måtte stenge arbeidsplassen og igjen ikke kunne gå på jobb. Masse varer blir kastet, regningene slutter ikke å komme, og usikkerheten om det er en jobb å komme tilbake til blir større for hver dag. Det er dessverre flere ansatte som ikke oppfyller kravene for å få utbetalt penger fra NAV, som igjen står uten lønn, men som fortsatt har sin husleie og andre regninger å betale. Det er mange som sliter med ensomhet og synes det er vanskelig å finne en god grunn til å stå opp til en ny dag.

Daglig leder Gro Worren Foto: Katrine Lunke/Apeland

– Hvis vi overlever, blir det som å starte Sagene Lunsjbar på nytt

– Hva mener du om kompensasjonsordningen nå? Holder dette?

– Det er alltid like spennende å se hvordan regjeringens kompensasjonsordninger treffer bedriften. November og desember er de månedene der Sagene Lunsjbar omsetter mest, og det er her vi henter det meste av overskuddet for hele driftsåret. For denne perioden mottok vi en kompensasjon på 180.000 kroner. Når vi da betaler over 300.000 kroner i husleie for samme periode, så er det vanskelig å holde hjulene i gang, sier hun og legger til at hun foreløpig ikke vet nok om den nyeste kompensasjonsordningen og for hvilken periode den gjelder.

Etter et helt år med dette så er alle reservene tømt. Og alt som ble tjent og opparbeidet i 2019 er brukt opp.

– Jeg har mistet dyktige ansatte i løpet av dette året. Hvis vi overlever denne pandemien så blir det litt som å starte Sagene Lunsjbar igjen på nytt. Ingen kapital til vedlikhold, investeringer og varelager. Når skal vi tørre å ta tilbake de ansatte?

Lunsjbaren holdt åpent noen dager i januar før de igjen måtte stenge. Da ble det en ny runde med varer som måtte kaster og lønninger som måtte betales. Regninger og faste kostander strømmer inn, og i tillegg kommer avgifter fra staten som må betales.

– De gir oss mulighet for utsettelse, mot å betale åtte prosent renter! Altså en rente som er mange ganger høyere enn et lån i banken. Vi er flere restauranter som har prøvd å holde åpent så lenge det har latt seg gjøre, selv om vi har visst at det er en risiko for for større tap. Jeg har sett at det har vært viktig for mine ansatte å ha en jobb å gå til, og har erfart at gjestene har satt stor pris på at Sagene Lunsjbar har kunnet holde åpent til en viss grad. Vi har strenge smitteverntiltak og har fulgt alle påbudene, noe vi også har fått bekreftet ved kontroller, sier hun til Sagene Avis.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...