Sagene Avis

Sagene Avis

Vil ha tryggere skolevei:

– Vi kan ikke vente, barna våre går her hver dag

ÅSENGATA: Jeff Forbes med døtrene Ida (7) og Merle (5), Øyvind Rannestad og Severin Zinöcker med datteren Iben (7). Foto: Janina Lauritsen

– Du ser det i hele Oslo at foreldre prøver å få til tryggere skoleveier, men det skjer ikke mye. Vi kan ikke vente i lang tid, barna går her hver dag. Og hver dag forsvinner de bak en parkert bil, sier foreldrene i Åsengata.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2020 kl 08:24

TORSHOV: Jeff Forbes, Severin Zinöcker og Øyvind Gustav Rannestad bor i og ved Åsengata, og har barn på Nordpolen skole.

De beskriver det de mener er en utrygg trafikksituasjon i Åsengata. De er spesielt bekymret for barna, for at det kan oppstå ulykker når de er på vei til og fra skolen. De observerer ofte biler i en fart som overskrider fartsgrensen.

Situasjonen skal også ha blitt forverret etter at Sporveien startet arbeidet med trikkeskinnene i Sandakerveien. Nå sluses mye av trafikken gjennom Åsengata, forteller de.

– Dette er en skiltet 30-sone hvor små og store ferdes mellom skoler, barnehager og det nye biblioteket med mer. Veien er ikke dimensjonert for denne økningen og særlig også når det til tider kjøres fort og langt over fartsgrensen! Det er blitt utrygt for gående og syklende å ferdes her, sier Rannestad.

– Når vi voksne ikke føler oss trygge, er det ikke trygt for barna heller.

– Barna forsvinner bak parkerte biler

Forbes har døtre som begynte på skolen for halvannet år siden. Han er ikke glad i at jentene går alene til og fra skolen, og derfor begynte han å jobbe for å få gjort Åsengata tryggere. Men det har så langt ikke skjedd noe, sier han oppgitt.

– Det er vanskelig å komme gjennom byråkratiet. Dette har vært en lang prosess. Du ser det i hele Oslo at foreldre prøver å få til tryggere skoleveier, men det skjer ikke mye. Og vi kan ikke vente i lang tid, barna går her hver dag. Og hver dag forsvinner de bak en parkert bil.

Det er flere elementer som gjør det farlig her, mener foreldrene:

– Gata er smal, bilene holder en høy fart og det er dårlig skiltet. Bilene kjører her for å ta snarvei, og de kjører så fort som mulig for å ikke møte en annen bil i den smale gata, fortsetter foreldrene.

De påpeker at parkerte biler i Åsengata 19-21 B sperrer innsyn for kjørende inn i fotgjengerfeltet. Og parkerte biler sperrer igjen innsyn for fotgjengere i veien, som ikke ser om det kommer biler kjørende før en bil befinner seg like foran fotgjengerfeltet. Dette gjelder spesielt barna, som hverken synes eller ser over de parkerte bilene, og dermed må bevege seg ut i veien for å kunne se om det er klart for å krysse, forteller de.

Og for bilister som kjører i Åsengata fra Vogts gate, i retning Hans Nielsen Hauges gate, er det på sommerstid vanskelig å oppdage fotgjengerfeltet på grunn av trær som dekker for eksisterende skilt.

Det er disse fire parkeringsplassene foreldrene mener skaper problemer. Spesielt den øverste bilen, som står parkert lovlig, står for nærme, sier de. Her forsvinner barna for bilene som kommer kjørende, og barna ser ikke kommende biler før de er ute i gata. Foto: Janina Lauritsen

Bymiljøetaten mener det er god sikt

Forbes, som er arkitekt og byplanlegger, mener det er enkelt å vurdere hvordan man skal få til at barna kan krysse gaten trygt.

– Det er ikke dyrt og det er ikke vanskelig. Men dette er et stort problem. Det er frustrerende at vi ikke klarer å nå gjennom i byråkratiet.

Etter å ha sendt brev til Bymiljøetaten (BYM), og purret, fikk de svar om at BYM hadde vært på befaring. De så på situasjonen som uproblematisk.

De skriver blant annet:

«Ved befaring observerte etaten at det var parkert langs Åsengata 19-21. Den aktuelle strekningen er forholdsvis kort med god sikt. Etaten er av den oppfatning at parkeringsplassene verken er til hinder for fremkommelighet eller sikt. Videre observerte vi at de parkerte bilene på denne strekningen bidrar til betydelig reduksjon av fart i trafikken.»

Bymiljøetaten viser også til at hver enkelt trafikant har et ansvar for å ferdes slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrres, jf. vegtrafikkloven § 3.

«Dette gjelder alle som ferdes i trafikken. Det må utvises gjensidig respekt mellom alle trafikanter slik at ferdsel foregår på en trygg måte. Parkering som gjør det ufremkommelig eller unødig hindrer eller forstyrrer annen trafikk, rammes av vegtrafikkloven § 3, selv om kjøretøyet ikke står i/for nære vegkryss eller i strid med skilt.»

– Bilen nærmest overgangen står parkert lovlig, men bilene bak ser ikke barna som venter på å få krysse. Det Bymiljøetaten sier henger ikke på greip. Konklusjonen var helt feil. Dette er et vanlig tegn på ansvarsfraskrivelse. Vi blir sure når vi får svar om at vi må ta hensyn til hverandre i trafikken, sier foreldrene.

– Min datter, Iben (7), sa: Kanskje Bymiljøetaten burde ha sendt et barn, så de bedre kunne vurdert hvorfor det er farlig, legger Zinöcker til.

Foreldrene mener det er ulogisk at Bymiljøetaten påpeker at parkerte biler foran fotgjengerfelt bidrar til trafikksikkerhet ved reduksjon av fart i trafikken, samtidig som det fremheves at parkeringsplassene «verken er til hinder for fremkommelighet eller sikt.» Videre syns de det er underlig at parkeringsplasser brukes som et virkemiddel for økt traffiksikkerhet med en intensjon om å redusere hastigheten i trafikken, noe som ville ivaretas på en mer effektiv måte ved å senke fartsgrense i Åsengata, mener de.

Ba om tiltak

I november i fjor ba Bymiljøetaten bydelene om å samle innspill fra innbyggere og skoler/FAU, til mindre strakstiltak for å gjøre skoleveiene i bydelen sikrere og tryggere.

Dette provoserer foreldrene, som lenge har jobbet med å få gjennom sine klager.

– Det er en hån at de ber om innspill etter dette. Hva er det vi har holdt på med de siste årene, da?

I forbindelse med dette samlet FAU ved Nordpolen skole innspill fra foreldre og foresatte. De fikk en rekke tilbakemeldinger om steder som i dag oppleves utrygge. Våren 2018 ble det også gjennomført en spørreundersøkelse blant skolens elever og foresatte, hvor det var 283 respondenter. Av disse opplevde 55 prosent at skoleveien i liten eller svært liten grad oppleves som trafikkmessig trygg.

Tilbakemeldingene, både i 2018 og nå i høst, konsentrerer seg i hovedsak rundt krysning og trafikkavvikling i Åsengata og Hans Nielsen Hauges gate.

FAU skriver:

«Fotgjengerfeltet ved Lammers’ gate er like etter en knekk i veien når du kommer sørfra, og bilister kan ikke se barn som er på vei ut i veien før de er tett på gangfeltet, selv om parkerte biler overholder avstandsregelen. Barna, som ikke ser over bilene, kan heller ikke se biler som nærmer seg. Dette punktet trekkes frem av mange foreldre. Forslag til løsning: «See mee»-skilt som lyser opp når noen nærmer seg gangfeltet, fjerning av de nærmeste parkeringsplassene på sørsiden av gangfeltet.»

Foto: FAU Nordpolen

– Det vil naturlig nok være noen forslag som ikke når opp

Hvert år lages det en plan for forbedring av skoleveiene i Oslo, den årlige «Skolesaken». I år har Bymiljøetaten invitert bydelene til å sende innspill til strakstiltak. Det betyr tiltak som kan gjennomføres uten at det må en reguleringsplan-endring til. Bydelene innhenter forslag og prioriterer disse før de sendes til Bymiljøetaten. I løpet av våren vil «Skolesaken 2020» være klar fra Bymiljøetatens side.

– Planen skal altså ivareta hele Oslo og det vil naturlig nok være noen forslag som ikke når opp i prioriteringen. Nytt av året er at ledelsen i Bymiljøetaten vedtar planen. Tidligere er det bystyret som har vedtatt «Skolesaken», informerer Line Holand, kommunikasjonsrådgiver i Bymiljøetaten.

Bymiljøetaten mottar rundt 3000 henvendelser i året om trafikksikkerhetstiltak, og de saksbehandler alle, påpeker hun.

Bymiljøetaten var på befaring i Åsengata og Holand forteller:

– Vi mener at de trafikale forholdene i veien ivaretar trafikksikkerheten til de myke trafikantene. At det er parkert biler i nærhet av gangfelt gjør at bilene senker farten betydelig før de passerer gangfeltet. I tillegg til oppmerking i gata er det også satt opp gangfeltskilt (skilt 516) som forteller bilistene at de nærmer seg et gangfelt. Skiltet mener vi er godt synlig for kjørende i begge retninger.

Videre mener Bymiljøetaten at det er god sikt fra gangfeltet og ut i veibanen. Bakgrunnen for deres beslutning er observasjoner gjort på befaring i gata og vurderinger innhentet fra bypatruljen, som patruljerer regelmessig i området. Trafikkreglene forbyr stans nærmere enn fem meter foran gangfelt, noe som håndheves strengt av Bymiljøetaten, ifølge Holand.

Planlegger tilrettelegging for sykkel

– Når det gjelder Åsengata skal Bymiljøetaten planlegge sykkeltilrettelegging. I den forbindelse kan det være aktuelt å fjerne parkeringsplasser i deler av gata. Vi er i en tidlig fase av planlegging av sykkeltilrettelegging i Åsengata. Vi må først utrede planer for løsning. Det er derfor ikke avklart hvor mange parkeringsplasser og hvilke plasser som eventuelt vil bli fjernet. Fjerning av parkeringsplasser kan medføre at fartsgrensen blir satt ned, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...