Sagene Avis
Seksjonsheader

«Vi må snakke høyt om internasjonal solidaritet hver dag – ikke bare på 1.mai!»

Berit Aaker, leder av internasjonal gruppe i Rødt Sagene Foto: Fredrik Hagen-NTB/privat

KOMMENTAR: «På Sagene kan vi aktivt jobbe for å avdekke hverdagsrasismen, vi kan la være å kjøpe israelsk frukt og grønt, vi kan jobbe for at bydelen er en rasisme- og apartheidfri sone, vi kan arbeide for at ingen jobbsøker vurderes ut fra navn og etnisitet, vi kan protestere på nye forsøk på å dra Norge inn i nye ødeleggende kriger.»

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2021 kl 08:00

I morgen – 1. mai – feirer vi arbeidernes internasjonale kampdag. På denne dagen snakker vi høyt om betydningen av internasjonal solidaritet, det er fint, men ikke nok. Vi må snakke høyt om internasjonal solidaritet hver dag.

Hva er internasjonal solidaritet? Tradisjonelt blir begrepet brukt om faglig og politisk kamp blant arbeidere og til støtte for undertrykte folk i den tredje verden, men dette kan oppfattes som om internasjonal solidaritet handler om noe som skjer der ute og ikke her.

Solidaritet handler om hverdagen vår, om deg og meg. I solidaritetsbegrepet ligger det gjensidighet og erkjennelse av felles interesser, ikke av medfølelse, men av nødvendighet. Det er noe annet enn humanitær bistand som tar utgangspunkt i ulikhet og lidelse. Solidaritet er å støtte kampen – ikke lidelsen og en bevissthet om å tilhøre et internasjonalt solidarisk kampfellesskap.

Solberg-regjeringens internasjonale solidaritetsbegrep – oss og dem

På en av regjeringens daglige pressekonferanser mens koronaen var under full spredning, holdt helse- og omsorgsminister Bent Høie et lengre innlegg om hvor viktig internasjonal solidaritet er. Han fortalte hvordan solidariteten landene seg imellom hadde bidradd til et globalt samarbeid gjennom felles handlinger, og slik støttet opp under en vanskelig situasjon i hans eget land - Norge. Men Høie og Solbergregjeringen har gjentatte ganger vist at i deres solidaritetsbegrep ligger det ingen form for gjensidighet, kun egeninteresse. Solidariteten gjelder bare når de trenger støtte og hjelp, mens i møte med mennesker som er på flukt, i krig, arbeidsledige og fattige, håndterer regjeringen dette som andres problemer og som veldedighet.

– Vi har bare én bakketopp igjen før vi er tilbake til det normale livet, sier Erna Solberg i sine taler om den nedadgående koronasmitten. Slik er det ikke for alle. Erna snakker for de rike klassene og elitene som har skjønt hvordan de skal ordne seg selv, mens det for alle andre blir kalt for dugnad. Når pandemien er over, har ulikhetene i Forskjells-Norge og verden økt vesentlig. De som hadde minst fra før av, har fått enda mindre. Klasseskillene har blitt større.


Pandemier, klimaødeleggelser, de millioner mennesker som er på flukt fra krig og fattigdom, global ulikhet og utbytting kan bare løses i et internasjonalt samarbeid som utfordrer oss om å kjempe for andre løsninger enn dem vi ser i dag. Vi må vinne tilbake demokratisk kontroll på viktige samfunnsområder der internasjonal solidaritet må utgjøre bunnplanken.

Hva vi ikke liker å høre

For vi har en drøm om at vi bor i et land med stor grad av likhet. Vi liker å fremstille Norge som en fredsskapende nasjon. Slik er ikke virkeligheten.

For 10 år siden slapp Norge 588 bomber over Libya som slik bidro til kaos, lovløshet, menneskeflukt og en pågående konflikt. I disse dager trekkes norske soldater ut av Afghanistan etter at USA og Vesten kastet landet inn i en voldelig borgerkrig. Krigen har kostet mange hundretusener afghanere livet, og fordrevet mer enn to millioner på flukt. Ved bruk av våre skattepenger investerer Oljefondet i selskaper som ødelegger klima og bidrar til grove brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Norge velger å øke handel og samarbeid med staten Israel i stedet for å sanksjonere Israel for sin ulovlige okkupasjons- og apartheidpolitikk overfor det palestinske folket. I verdens rikeste land makter vi ikke å ta imot flere enn 50 barn fra Morialeiren og kan smykke oss med å føre en av Europas strengeste asyl- og innvandringspolitikk.

Drapet på Benjamin Hermansen for 20 år siden var ikke så tilfeldig som det ble fremstilt. Rasismeproblemet er i dag større og synligere, også i Oslo. Tankegodset fra terrorangrepet på Utøya i 2011 og Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 eksisterer den dag i dag. «Aldri glemme» er derfor ingen klisjé, men en arbeidsform og et løfte.

Fellesskap er mer enn slagord

Dette kan vi i bydel Sagene også gjøre noe med. Over 45.000 lever og bor her, nesten 10.000 av disse kommer fra mer enn 10 land, og hele 54 prosent er i aldersgruppen 20-39 år. På Sagene kan vi aktivt jobbe for å avdekke hverdagsrasismen, vi kan la være å kjøpe israelsk frukt og grønt, vi kan jobbe for at bydelen er en rasisme- og apartheidfri sone, vi kan arbeide for at ingen jobbsøker vurderes ut fra navn og etnisitet, vi kan protestere på nye forsøk på å dra Norge inn i nye ødeleggende kriger. Vi må sette inn krefter på å organisere og mobilisere, og støtte opp under folkelige bevegelser som samler seg mot makta – ikke bare i Norge, men også i andre land.


I Rødt Sagene har vi opprettet en internasjonal gruppe for å styrke det internasjonale engasjementet i bydelen og i Oslo. Vi vil legge særlig vekt på internasjonal solidaritet, respekt for folkeretten, antirasisme og flyktninger. Dette ønsker vi å gjøre sammen med folk i bydelen, og ønsker unge som gamle velkommen slik at vi blir en aktiv stemme lokalt.

Mange unge er redde for at verden etter koronaen vil bli akkurat slik den var før pandemien. De vil heller ha en dagsorden som bygger på verdier som søker fellesløsninger og solidaritet med hverandre. Dette er de ikke alene om. Vi kan vise at vi klarer mye når vi går sammen og at fellesskap er mer enn slagord.

Berit Aaker,
leder av internasjonal gruppe i Rødt Sagene

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...