Utvalg anbefaler hvordan Oslos tros- og livssynspolitikk bør være:
Vil fjerne religiøse ritualer fra skoletiden

OSLOS TROS- OG LIVSSYNSPOLITIKK: Et utvalg satt av Oslo byråd anbefaler at gudstjenester og tilsvarende markeringer som i dag gjennomføres i skoletiden, avholdes etter skoletid. Foto: Janina Lauritsen (arkivfoto)
Byrådsleder Raymond Johansen mottok i dag anbefalinger til hva som bør være Oslo kommunens fremtidige tros- og livssynspolitikk.
Publisert: 28.05.2020 kl 13:51
OSLO: I 2019 satte byrådet i Oslo ned et uavhengig kommunalt utvalg for å gå gjennom dagens tros- og livssynspolitikk, og i dag, 28. mai, ble rapporten «Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo» overlevert til byrådet.
– Utvalget fikk et omfattende mandat som tok utgangspunkt i grunnleggende menneskerettigheter som trosfrihet og ytringsfrihet. Vi ba utvalget komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk, som ivaretar alle Oslos innbyggere, sikrer likebehandling og Oslo som en livssynsåpen by, sier byråd med ansvar for kirke og trossamfunn Rina Mariann Hansen, i en pressemelding.
Vil ha religiøse markeringer etter skoletid
Tros- og livssynsutvalget har kommet med en rekke anbefalinger som vil bidra til at Oslo blir en livssynsåpen by i praksis. Behov for bedre kompetanse, koordinering og tilrettelegging trekkes frem som forbedringspunkter.
Utvalget foreslår blant annet at:
- Det gamle hovedbiblioteket gjøres til «Tros- og livssynssamfunnenes hus»
- Gudstjenester og tilsvarende markeringer som i dag gjennomføres i skoletiden avholdes etter skoletid * Kommunen ansetter en tros- og livssynskoordinator
- Beredskapsarbeid og tilrettelegging for betjening i sykehjem organiseres på nye måter slik at
alle innbyggere, uavhengig av tros- eller livssynstilhørighet sikres en likeverdig og helhetlig behandling
– Vi har hatt gode diskusjoner i utvalget. Særlig har vi vært opptatt av hvordan det
mangfoldige Oslo også må gjenspeiles i tros- og livssynspolitikken. Oslo er den byen i Norge med flest tros- og livssynstilhørigheter, og samtidig kommunen med størst andel innbyggere uten noe slikt medlemskap, sier utvalgsleder Trond Bakkevig.
Anbefaler beredskapsutvalg
Utvalget anbefaler at Oslo kommune oppretter et beredskapsutvalg bestående av de tros- og livssynssamfunn som ønsker å være med.
– Gjennom arbeidet har vi sett at tilrettelegging for utøvelse og samarbeid med tros- og livssynssamfunn ikke har vært bra nok. Det er også tydelig at dagens politikk og praksis i mange tilfeller er basert på en forståelse av at Den norske kirke er majoritetsreligionen, og hvor man ikke tar inn over seg det mangfoldet vi har her i byen. Vi ønsker ikke mindre av Den norske kirke, men mer av mangfoldet. Nå håper jeg at initiativet byens politikere har tatt ved å nedsette dette utvalget, følges opp fremover, sier Bakkevig.
Byrådslederen ser frem til å lese utvalgets vurderinger og forslag og benyttet samtidig anledningen til å takke alle tros- og livssynssamfunn i Oslo for innsatsen de siste månedene:
– Vi har sett det tydelig de siste månedene. Vi sleit med å nå ut til noen av innbyggerne våre. Tros- og livssynssamfunnene ble vår bro til dem og de delte informasjon fra kommunen med den største selvfølgelighet. Tros- og livssynssamfunn har bidratt svært godt til å begrense smitten, sier byrådsleder Raymond Johansen.
Rapporten skal sendes på en bred høring der alle får mulighet til å komme med sin mening.
- Trond Bakkevig (leder), tidl. prost i Vestre Aker menighet, ledet flere utvalg knyttet til
endring av forhold mellom stat og kirke
- Ingrid Rosendorf Joys (nestleder), generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og
livssynssamfunn
- Djamel Selhi, daglig leder i Det Islamske forbundet (Rabita) og styremedlem i Muslimsk
Dialog Nettverk
- Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund
- Ingvill Thorson Plesner, forsker ved HL-senteret, har skrevet flere fagbøker om tros- og
livssynspolitikk
- Omar Gilani, prosjektleder for Samarbeid for inkluderende dialog i Oslo kommune
- Sumeet Singh Patpatia, grunnlegger og leder av Unge Sikher og Turbandagen
- Lene Mürer, tidligere direktør i Gravferdsetaten i Oslo kommune
Klikk for mer...
Klikk for mindre...
Prinsipper som bør ligge til grunn
Utvalget har formulert 10 prinsipper som kommunen bør legge til grunn i politikkutformingen
De lyder som følger:
- Alle innbyggere skal kunne leve med sin tro eller sitt livssyn uten å risikere diskriminering eller hatefulle ytringer
- Tros- og livssynspolitikken skal være aktivt støttende og sikre likebehandling mellom
tros- og livssynssamfunn
- Ytringsfrihet innebærer også retten til religionskritikk. Alle innbyggere skal kunne
kritisere tro og livssyn. Ingen skal kunne praktisere tro eller livssyn på en måte som krenker andres menneskerettigheter
- Ingen skal være nødt til å delta i tros- eller livssynsmessig aktivitet dersom man ikke ønsker det. Det skal være lov å begynne å tro, slutte å tro, og skifte tro eller livssyn
- Foreldre har rett til å oppdra sine barn i egen tro eller livssyn. Barn og unge har rett til særlig beskyttelse og har egne rettigheter, inkludert rett til tros- og livssynsfrihet
- Tro og livssyn er en ressurs for enkeltmennesker og for samfunnet. Synlig religiøs og livssynsbasert aktivitet eller aktivitet i regi av tros- og livssynssamfunn skal være en ønsket del av bybildet
- Tros- og livssynsamfunn skal behandles som en del av sivilsamfunnet og frivillig sektor
- Tro og livssyn er med på å bygge gode lokalsamfunn, kan være gode landingsplattformer
for nyankomne innbyggere og et springbrett for integrasjon og deltakelse i byen
- Tros- og livssynspolitikken bidrar til at byen er et godt og trygt sted å vokse opp, leve og
bli gammel for alle. 10. Oslo kommune er ikke tjenesteleverandør for tro- og livssyn, men skal legge til rette for at tros- og livssynssamfunnene kan ivareta sine medlemmer og eventuelt andre innbyggere på en god måte
Klikk for mer...
Klikk for mindre...