SAGENE: I forbindelse med boligbygging på tomtene til de gamle fabrikkene til Idun og nordover, ble det bygget to broer over Akerselva. Se nedenfor:

Her ligger de to bruene.

I bystyremøtet 27. februar 2019 vedtok bystyret et privat forslag fra Ap, MDG, SV: Likestilling i det offentlige rom.

I begrunnelsen for forslaget står det blant annet følgende:

«Av Oslos mange gater, veier og plasser som er oppkalt etter personer er omlag 750 oppkalt etter menn, mens kun 100 er oppkalt etter kvinner. Dette vitner om en situasjon hvor kvinner stadig blir underrepresentert i framstillinger av fortiden. Kvinner er ikke en minoritet i samfunnet, men likevel dominerer og definerer menn bybildet...Å vise fram kvinner som har påvirket samfunnet og bidratt til at vi er kommet dit vi er i dag er viktig.

Selv om det er en større bevissthet rundt denne problemstillingen i dag er det fortsatt slik at historiske kvinneskikkelser i mange tilfeller har blitt glemt. Historien er eid av alle og angår alle. Ved å vise fram flere kvinner som sentrale historiske aktører viser man at historien har mer å by på...Det er på tide å synliggjøre kvinners historie.»

8. mars

Kvinnedagen er her, 8. mars. Bydelsutvalgsleder i Bydel Sagene, Helge Stoltenberg (Ap), er så enig med det som står i det private forslaget:

- Det er altfor få kvinner som får gater, veier, plasser og broer oppkalt etter seg. I Bydel Sagene er mannsnavn, som i resten av Oslo, dominerende. Mange kvinner som har gjort en stor innsats for bydelen, for byen og landet har blitt glemt. Slik vil vi ikke ha det, sier Stoltenberg, og fortsetter:

- For veldig mange vil det være svært upraktisk om vi skulle foreslå at gater endrer navn, kun fordi vi ønsker å få flere kvinnenavn. Det å bytte adresser er ofte kostnadskrevende og spesielt for næringslivet. Det ønsker jeg at vi skal unngå. Men i en tett bydel som Sagene er det ikke lett å finne hverken gater, veier eller plasser som ikke allerede er navnsatt. Men, over Akerselva går det to gangbroer som står der helt navneløse. Det kan vi gjøre noe med, sier Stoltenberg.

I Oslo er det bydelsutvalgene som gir navn til gater, veier, plasser og broer.

- Derfor vil jeg foreslå ovenfor bydelsutvalget at disse broene navnsettes med kvinnenavn. Jeg foreslår navn på den nordlige broen: Rachel Grepps bro. For den den sørlige broen: Frieda Dalens bro.

Stoltenberg understreker at han har sjekket med bydelsadministrasjonen, for å være helt sikkert på at det ikke fra tidligere av skal ligge noe navn til disse bruene.

Om Grepp

Rachel Catharina Helland Grepp, født i Bergen i 1879, døde i 1961, var en norsk journalist og politiker. Hun er kjent for kvinnekampen. Grepp studerte også filosofi i København og fransk i Paris. I tillegg til pedagogikk ved Universitetet i Oslo:

«I 1904 giftet hun seg med politikeren Kyrre Grepp og fikk fem barn, deriblant skuespiller Ole Grepp (1914-76), journalisten Gerda Grepp (1907-40) og politikeren Asle Grepp (1919-45).
I tiden frem til mannens bortgang i 1922, skrev hun for hans Vor Tid og for Arbeiderkvinnen. I perioden 1922-49 skrev hun for Arbeiderbladet og satt i samme periode i Oslo Bystyre for Arbeiderpartiet, innvalgt i formannskapet 1935 og vararepresentant til Stortinget 1928-36. Hun hadde også flere andre verv.» Her kan du lese mer på wikipedia.no

Hennes mann, Kyrre Grepp, har allerede en gate oppkalt etter seg i Bydel Sagene.

Dette er den andre brua i Bydel Sagene, og som Stoltenberg mener må oppkalles etter en kvinne, nemlig Frieda Dalens bro. Foto: SAGENE AVIS

Om Alfrieda (Frieda) Kristine Dalen

Dalen ble født i 1895, og ble 100 år .Hun var norsk lærer, motstandskvinne og skoleleder.

«Frieda var egentlig fra Skedsmo, litt nord for Kristiania. Efter examen artium 1915 og Oslo lærerskole i 1916 var hun lærer ved Grefsen skole fra 1919 til 1936. Fra 1936 til 1946 jobbet hun ved Sagene skole der Anna Sethne var sjef. Hun tok Statens gymnastikkskole 1936 og fikk delta under Sommer-OL 1936, som medlem i en oppvisningstropp i turn.[3] Med Cappelens stipend ble det studieopphold ved Universitetet i Wien i 1936, og fra 1938 til 1940 var hun assistent til den tyske skolepsykolog Charlotte Bühler (1893-1974), som drev pedagogisk-psykologiske eksperiment frem til den tyske invasjon da hun rømte til USA.

I 1941 ble det kurs i pedagogisk statistikk. Under den andre verdenskrig ble hun fengslet i 1944 i Åkebergveien (Oslo). Hun hadde nemlig vært i ledelsen for Hjemmefronten, mer spesifikt i Koordinasjonskomitéen som fantes fra 1944», her kan du lese mer på wikipedia.no.